Oslo sier nei til stadig flere boliger

En av fem boliger har fått tommelen ned fra bystyret de siste fire åra. I forrige periode ble nesten alle utbygginger godkjent. Obos frykter økende boligpriser i hovedstaden.

Boliger under bygging på Frysja i Oslo

IKKE NOK: På Frysja i Oslo skal det bygges rundt 900 leiligheter. Men det bygges langt fra nok til å tilfredsstille behovet, sier OBOS.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Hvis ikke politikerne tar dette på alvor, vil enda flere bli stående utenfor boligmarkedet, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj.

– Lite bolig i valgkampen

OBOS har kartlagt hva partiene har stemt i alle byggesaker i denne bystyreperioden og i forrige.

Antall regulerte boliger har blitt færre og er ifølge OBOS ikke i nærheten av å dekke behovet.

Daniel Kjørberg Siraj

SAVNER BOLIGFOKUS: Konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Samtlige partier har vendt tommelen ned for en større andel boliger de fire siste åra enn i perioden før.

– Vi registrerer at politikerne så langt i denne valgkampen har hatt lite fokus på viktigheten av bolig som et sentralt velferdsgode, sier Daniel Siraj.

Fra vondt til verre

Ifølge OBOS går situasjonen fra vondt til verre:

  • Bystyret har i siste periode sagt ja til ca. 9.500 boliger.
  • Samtidig har det blitt 18.000 flere husholdninger i Oslo på fire år.
  • I perioden 2011-2015 sa bystyret ja til ca. 11.000 boliger.
  • I 2018 og så langt i 2019 året er bare drøyt 2.200 boliger godkjent, altså 1.500 nye boliger i løpet av ett år.
  • Kommuneplanen sier at byen trenger i gjennomsnitt 4.000-5.000 boliger årlig fram mot 2030.
Sissel Monsvold, OBOS

SPÅR PRISVEKST: Sjeføkonom og analytiker i OBOS, Sissel Monsvold.

Foto: Arash A. Nejad / nyebilder.no

– Dette betyr at det høyst sannsynlig ikke vil bli bygget nok til å dekke behovet, sier sjeføkonom i OBOS, Sissel Monsvold.

– Dermed kan vi få en prisvekst som gjør det vanskelig for enda flere å kjøpe egen bolig i Oslo, sier hun.

Hun forteller at for høye bygg er den vanligste årsaken til at politikerne stemmer nei.

Alle partier mer skeptiske

Slik har de ulike partiene stemt i forhold til utbyggernes forslag:

Så mange boliger har partiene stemt for

Parti

Ja-andel 2011-2015

Ja-andel 2015-2019

Frp

85%

80%

Høyre

99%

81%

Venstre

99%

74%

KrF

99%

75%

Ap

95%

82%

SV

93%

82%

Rødt

94%

62%

MDG

85%

82%

Flertallet

99%

81%

Det er byrådspartiene Ap, SV og MDG som har stemt for flest boliger, hårfint foran Høyre. Men også Ap har blitt mer restriktive.

Og byrådet er ikke i nærheten av å innfri Raymond Johansens valgløfte om en fordobling i tallet på regulerte boliger.

Da holder vi det siste store utbyggingsområdet Gjersrud-Stensrud utenfor fordi det ligger svært langt fram i tid. Men Johansen angrer ikke på løftet.

– Uten ambisjoner kommer vi ingen vei. Så lenge folk mangler bolig, må det bygges mer, sier han.

Johansen sier at hans byråd kommer til å få gjennom flere boliger enn Høyre gjorde i sin siste periode. Det skjer takket være de 3.000 leilighetene på Filipstad, som ennå ikke er behandlet i bystyret.

Ingen grunn til å klage

– Og når utbyggerne får igjennom over 80 prosent av sine planforslag, har de ingen grunn til å klage.

– Fram til vi tok over var boligbyggingen i Oslo helt og fullt utbyggerstyrt. Det må være plass til lys, luft og grøntarealer. Flere av utbyggingene som ble godkjent i forrige periode har vist seg å bli ganske grå og trange.

Han ber også utbyggere ta mer ansvar og ikke bare tenke profitt i sentrumsbydelene.

– Svært få utbyggere setter i gang nye prosjekter i utkanten av byen, konstaterer han.

Raymond Johansen

SKUFFET: Jeg hadde håper og trodd at det var vilje til å bygge mindre sentrumsnært selv om profitten er lavere. Der tok jeg feil, sier Raymond Johansen (Ap).

Foto: Andreas de Brito Jonassen

– Byrådets skyld

– Byrådet svikter i å få fram saker til behandling i bystyret, sier Høyres fremste boligpolitiker i bystyret, Pia Farstad von Hall.

– Men Høyre stemmer også imot flere av de sakene dere faktisk får?

– For Høyre er kvalitet i prosjektene viktig. Vi må ha tilstrekkelig grønt og gode lys- og solforhold i boligene.

– Men Høyre har vel også blitt mer restriktive særlig i småhusområdene?

– Høyre har tatt inn over seg at det har blitt fortettet mye i småhusområdene de siste årene. Det er uansett ikke der det store boligpotensialet finnes, sier Pia Farstad von Hall.

Rødt på jumboplass

Rødt sier nei til desidert flest boliger. Bystyrerepresentant Marit Halse forsvarer seg med at Rødt vil ha boligpolitikk for innbyggerne, ikke for utbyggerne.

– For oss er det helt essensielt at alle skal kunne se sola fra boligen sin, og at alle har tilgang til ute- og grøntområder på bakken.

Hun sier at det bygges for mange boliger i Oslo øst i forhold til i vest.

– Rødt har i tillegg foreslått at kommunen selv skal bygge flere ikke-kommersielle boliger til en pris vanlige folk har råd til. Men det treneres og motarbeides av de andre partiene, sier Marit Halse.