Oslo-politiet har henlagt 55.448 saker på et drøyt år

337 voldssaker, 437 narkotikasaker, 13 sedelighetssaker – alle med kjent gjerningsperson – er blant de 3337 sakene som er henlagt på grunn av kapasitetsproblemer.

Det er virkeligheten for Oslo-politiet et drøyt år etter at politireformen slo inn.

NRK har fått innsyn i antall anmeldelser og henleggelser siden Oslo politidistrikt ble slått sammen med Asker og Bærum 1. mai i fjor.

Tallene viser at av totalt 84.805 anmeldelser er hele 55.448 henlagt.

Mange av henleggelsene skyldes kapasitetsmangel hos politiet. Det inkluderer de 3337 sakene med kjent gjerningsperson.

Saker med kjent gjerningsperson betyr at anmeldelsen inneholder en navngitt person eller en lett identifiserbar person.

• Les også: Politifolk fortviler: Krise landet rundt
• Les også: Politiet jobber bedre nå enn før

Justisministeren: Skal i utgangspunktet ikke henlegges

Både riksadvokaten og flere justisministre har understreket at saker med kjent gjerningsperson som hovedregel ikke skal henlegges.

– Sånn kan vi bare ikke ha det. Det er ekstremt viktig at befolkningen ikke mister troen på rettsstaten, sa daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) til Aftenposten i 2014, etter at politiet henla en anmeldelse med kjent gjerningsperson på grunn av kapasitetsproblemer.

I 2016 tydeliggjorde riksadvokaten retningslinjene for henleggelse på grunn av manglende kapasitet i et rundskriv.

Det ble slått fast at «henleggelse på grunn av manglende kapasitet er begrenset til etterforsking av sak med ukjent gjerningsperson».

Å henlegge saker med kjent gjerningsperson tillates imidlertid som et unntak dersom en rekke kriterier er oppfylt.

Riksadvokaten konkluderte: «Adgangen til henleggelse i disse tilfellene er meget snever, også for de mindre alvorlige sakene, med mindre det dreier seg om bagatellmessige forhold.»

Daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) gjentok det samme i Stortinget 29. november 2017:

«Saker med kjent gjerningsmann skal i utgangspunktet ikke henlegges, det skal være særdeles gode grunner for det.»

Mange typer kriminalitet

Tallene for Oslo-politiet viser at sakene som henlegges av kapasitetsproblemer gjelder en rekke typer kriminalitet (se faktaboks).

Henleggelse med kjent gjerningsperson skjer oftest innen narkotika-, økonomi- og vinningskriminalitet.

Thor Martin Bjerke, sikkerhetsrådgiver i hovedorganisasjonen Virke, sier mange av butikkene de representerer har mistet troen på å anmelde saker til politiet.

– Underslagssaker anmelder man snart ikke i det hele tatt. Sakene blir nærmest automatisk henlagt og henleggelsen gjør det vanskeligere å reise en arbeidsrettssak etterpå.

Bjerke jobber tett med butikker som opplever ran, bedrageri, innbrudd og tyveri.

– Fra politiet hører jeg at de ikke har tid eller kapasitet til å etterforske vinningskriminalitet, fordi de prioriterer tyngre kriminalitet, sier han.

• Les også: Utslitte politijurister ga opp: Dumpet alvorlige saker på sjefens kontor
  
  Les også: Politiet brukte 1,5 år før de avhørte mann anmeldt for voldtekt

Sjøvold: – Meningsløst tall

Hans Sverre Sjøvold har vært politimester i Oslo politidistrikt siden 2012. Han sier til NRK at han ikke synes det er hyggelig å se TV-innslaget (over) om at så mange saker blir henlagt i hans distrikt.

Samtidig mener han at det totale antallet henleggelser, over 55.000, ikke sier så mye i seg selv.

– Det er jo et høyt tall, men det å bruke et tall på denne måten blir ganske meningsløst. De aller fleste saker er ikke noe vi etterforsker, vi bare henlegger dem. Vi får inn mange saker uten informasjon, eller opplysninger, der vi ikke har noe å gå på.

Når det gjelder de over 3000 sakene med antatt kjent gjerningsmann, vedgår Sjøvold at enkelte av disse burde ha vært etterforsket grundigere.

– Det har også vært oppmerksomhet rundt saker hvor vi får opplysninger, og har informasjon om mulige gjerningsmenn, og det er klart – noen av de sakene burde vi nok ha jobbet noe mer med. Samtidig må vi inn og prioritere hvor vi skal bruke etterforskningsressursene våre.

Sjøvold mener likevel det er viktig å avklare hva som ligger i begrepet «kjent gjerningsperson», og påpeker at en person kan være anmeldt, uten å ha gjort noe galt. I andre tilfeller kan en sak bli henlagt, fordi et ytterligere forhold ikke vil få noen påvirkning på den samlede straffen.

Oslo-politimesteren påpeker at enhver sak som henlegges har vært gjenstand for en vurdering, og sier det «ikke er slik at det bare henlegges blindt».

– Så er det klart at det er noen saker der noen burde ha vært straffet, men der saken blir henlagt. Når det gjelder den siste gruppen, mener jeg vi bør ha som mål å gjøre det bedre fremover.

Politiet: – Har aldri nok ressurser

Fungerende påtaleleder i Oslo politidistrikt, Audun Kristiansen, innrømmer at politiet henlegger for mange saker.

– Politiet har aldri nok ressurser til å etterforske og påtaleavgjøre alle saker vi får inn. Men vi henlegger dessverre litt for mange saker. Selv om tallet er høyt er det viktig å si at vi foretar en vurdering av alle saker, før vi velger å etterforske eller henlegge, sier han.

– 3337 saker med kjent gjerningsperson henlagt siden mai i fjor på grunn av dårlig kapasitet høres fryktelig mye ut?

– I begrepet «kjent gjerningsmann» har man oppgitt en mistenkt. Tallet er høyt, men lite sammenlignet med alle sakene som kommer inn til politiet på et år.

– Hvorfor mangler dere saksbehandlingskapasitet?

– Det er vanskelig å si. Noe kan skyldes reformen, for all forskning tilsier at omstillingsprosesser går på bekostning av kapasitet. Men vi håper det skal bli bedre etter hvert.

– Følger dere føringene fra riksadvokaten og politisk ledelse?

– Vi forholder oss til de føringene så godt vi kan og vi har hatt dialog med statsadvokaten i forhold til henleggelsene. Vi prøver å finne en riktig balanse for å henlegge på manglende sakskapasitet.

Kristiansen ber publikum fortsette å anmelde kriminalitet, selv om mange av sakene blir henlagt.

– Det er viktig for oss å vite hva som skjer der ute, og kunne kanalisere våre ressurser på best mulig måte. En henlagt sak kan likevel tas opp igjen senere, hvis omstendighetene skulle tilsi det, sier han.

Riksadvokaten: Gir intet grunnlag for å konkludere

Marius Bækkevar, nestleder i Oslo politiforening, frykter at den høye andelen henleggelser går på tilliten løs.

– Hvis vi ikke klarer å levere trygghet og oppklare saker som publikum mener er opplagt, går det i ytterste konsekvens på tilliten løs. Men politimesteren står i en vanskelig situasjon, hvor ressursene ikke strekker til, så noe må nedprioriteres.

Fungerende riksadvokat Harald Strand skriver i en e-post til NRK at antallet kapasitetshenleggelser med kjent gjerningsperson i seg selv ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å trekke noen konklusjoner om utviklingen i Oslo.

Dette fordi det kan være både alvorlige og mindre alvorlige saker innen de ulike kategoriene.

Tallene som NRK presenterer gir dermed «ikke grunnlag for noe initiativ fra riksadvokaten på det nåværende tidspunkt og slik saken nå foreligger opplyst», skriver Strand.

Statsadvokaten skriver at de har gjennomgått kapasitetshenleggelser under sine inspeksjoner av Sentrum politistasjon i Oslo. De hadde ingenting å utsette når det gjaldt saker uten kjent gjerningsperson, men var overrasket over det høye antallet saker med kjent gjerningsperson sammenlignet med saker uten kjent gjerningsperson.

– Vet ikke om det er et mål å etterforske disse sakene

På spørsmål om hva det gjør med tilliten til politiet at over 3000 saker med antatt kjent gjerningsmann henlegges, svarer politimester Sjøvold at «tillitsdimensjonen er åpenbar», og at det «absolutt er verdt å merke seg for oss».

– Men når tilgangen til saker er så stor, så må vi også sørge for at vi tar de mest alvorlige sakene og jobber med det disse.

– Har dere gitt beskjed oppover i systemet hva som trengs for at dere skal få etterforsket disse sakene? Er Justisministeren klar over problemstillingen?

– Jeg vet ikke om det er noe mål i seg selv å etterforske alle disse sakene heller. I mange av disse sakene mangler det informasjon, eller opplysninger. Da det er relativt sett lite å hente på å iverksette etterforskning, sier Sjøvold.

– Det er klart at det ikke er bra at vi henlegger saker der det kanskje finnes en gjerningsmann, men slik har det vært før også.