Matavfall i grønn pose. Plast i lilla pose. Restavfall i vanlig plastpose.
Så enkelt. Men også ganske vanskelig, har det vist seg.
Den siste avfallsanalysen til Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG) i Oslo kommune ble gjort i fjor. For dem som er opptatt av kildesortering er resultatet nedslående.
Det meste kastes feil
Bare halvparten av matavfallet i søppelbeholderen havnet i grønne poser. Og kun 30 prosent av plastavfallet ble kastet i det som den gang var blå poser.
«Disse resultatene betyr at det er svært mye matavfall og plastemballasje igjen i restavfallet som burde ha blitt utsortert i grønne og blå poser, og som potensielt kunne ha gått til materialgjenvinning.»
Isopor og annet som blir slengt løst i beholderne går ikke fram av tallene.
12.230 kroner
Nå vil etaten ha muligheten til å straffe søppelsynderne økonomisk. Og de får støtte fra byrådet. Neste uke legger de fram forslag til ny renovasjonsforskrift for bystyret.
Her foreslår de å innføre et såkalt overtredelsesgebyr på inntil 12.230 kroner for brudd på reglene om kildesortering.
Ifølge byrådet skal det brukes «i tilfeller der krav i forskriften ikke overholdes, og det unnlates å rette opp i forholdet etter skriftlig påtale».
På kommunens nettsider kan du lese hvordan du skal kildesortere i Oslo.
- Les også: QUIZ: Er du ekspert på kildesortering?
Ikke over natta
Renovasjonsetaten har ingen planer om å begynne å skrive ut søppelbøter med det første.
– Vi tar det inn nå fordi forurensningsloven åpner for det. Det gjorde den ikke sist forskriften ble endret i 2012. Det betyr at vi har gebyret som en mulighet i framtida, sier juridisk rådgiver Mari Anne Brakestad.
Dermed mener de det ikke er noen stor endring.
Kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen sier at etaten har anbefalt flere tiltak for å bedre kildesorteringen.
– Det er ikke bra nok, det er vi åpne på.
Det ene store grepet er å innføre en egen beholder for matavfall i stedet for en farget pose. Den andre er et sorteringsanlegg som kan åpne restavfallet og sortere ut plastavfallet
– Dette er langsiktige tiltak, i likhet med mulig bruk av overtredelsesgebyret. I det store og hele ser vi mer på gulrot enn pisk, sier Fredriksen.
RIKTIG: Matavfall i grønn pose. Plast i lilla pose. Restavfall i vanlig plastpose.
Foto: Oslo KommuneBle stoppet for ti år siden
Søppelforskriften har ikke vært revidert siden i 2012, det året kildesortering ble innført over hele Oslo.
Allerede den gang ønsket etaten muligheten til å straffe søppelsyndere. Da fikk de ikke gjennomslag politisk.
Blant andre Obos var sterkt imot. De mente at forslaget smakte av kollektiv avstraffelse og at en bøteordning i praksis ble umulig å følge opp i borettslag og andre steder med felles avfallsbeholdere.
Obos sier i det samme i dag. De støtter ønsket om at folk skal bli flinkere, men mener at et gebyr er feil vei å gå.
Rammer uskyldige
– Dette vil typisk ramme et uskyldig flertall som er flinke til å sortere avfallet sitt, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Skjennald.
– Styrene i borettslagene, som vanligvis ikke har egen vaktmester eller heltidsansatte, har heller ingen reell mulighet til å håndheve kildesorteringen utover å oppfordre beboerne til å følge reglene, sier han.
Mari Anne Brakestad i renovasjons- og gjenvinningsetaten sier at de er fullstendig innforstått med disse utfordringene. Hun gjentar at det ikke fins noen planer om å innføre gebyret i dag.
Derfor har de heller ikke vurdert hvordan en bøteordning skal håndheves.
Allerede i dag er det anledning til å gi bøter i grovere tilfeller.
Det gjelder hvis noen kaster søppel på en måte som er skjemmende eller miljøfarlig og dermed et brudd på forurensningsloven.
