«Sofie» utsatt for overgrep i Oslo sentrum – mange har søkt hjelp etter gjenåpningen

Hun er en av 300 personer som har oppsøkt overgrepsmottaket etter at byen gradvis åpnet opp igjen i vår.

undefined

«Sofie» ble utsatt for overgrep i Oslo sentrum i slutten av august.

Foto: Anders Fehn / NRKFoto: Anders Fehn / NRK

– Tankene mine var liksom tomme. Jeg følte meg litt fortapt og mislykka og av liten verdi, sier «Sofie».

Hun er fra østlandsområdet og i starten av 20-årene. Hun forsøker å beskrive sine innerste tanker da overgrepet skjedde.

– Jeg tror kanskje at jeg tenkte, herregud, skjer dette her nå?

Og så tenkte hun:

– Vær så snill. Gå vekk.

De siste månedene har pågangen vært stor på overgrepsmottaket i hovedstaden.

I gjennomsnitt kom to personer hit hver dag fra mai til september.

Oppsøkt av fremmed mann

For «Sofie» startet det som en hyggelig augustkveld med kjæresten og to venninner. De hadde hatt vorspiel før de gikk på standupshow. Deretter gikk turen videre til et utested.

– Vi var i god form, Det var god stemning.

Utpå natten kjente «Sofie» at hun var sliten. Hun ville gå hjem og forlot utestedet.

Mens hun gikk gjennom Oslo sentrum, dukket det plutselig opp en fremmed mann. Han var godt voksen. Han la armen rundt henne.

«Sofie» var vennlig avvisende. Hun sa at hun ville hjem. Det hjalp ikke.

Det endte med at hun ble utsatt for et seksuelt overgrep utendørs i oslonatten.

NRK forklarer

Råd til deg som blir utsatt for overgrep

  1. Husk at det ikke er din skyld.

2. Hvis du eller andre  fortsatt er i fare, ring politiet.

3. Det er fint å snakke med en du stoler på.

4. Ta kontakt med overgrepsmottaket.

5. Det er en fordel å Ikke dusje før du oppsøker overgrepsmottaket i tilfelle du skal anmelde.

6. Det kan være viktige spor på klærne dine – ikke vask dem - ta de med til overgrepsmottaket.

7. Det er normalt  å ha vonde reaksjoner etter overgrep. På overgrepsmottaket får du hjelp til å mestre disse. 

 

Kilde: Overgrepsmottaket i Oslo

Etter hendelsen ringte hun til kjæresten sin. Da hun kom, fikk de raskt kontakt med en politipatrulje som kjørte forbi.

Politiet tok bilder av åstedet. «Sofie» ble avhørt i politibilen.

– De tok det seriøst. Det er alt man trenger i den situasjonen. At noen hører deg. Tar deg på alvor. Så det var godt.

Deretter kjørte de henne til overgrepsmottaket ved Oslo legevakt.

Økt pågang etter gjenåpning

Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, registrerte overgrepsmottaket nærmest en bråstopp i antall personer som tok kontakt med dem.

I perioder med nedstenging har tallene vært lavere enn vanlig.

– Vi har sett at pågangen hit har fulgt litt nedstengingen i Norge i forbindelse med covid-19, sier seksjonsoverlege Henriette Myhre Waitz.

Henvendelser på overgrepsmottaket

jan.

feb.

mars

april

mai

juni

juli

aug.

sept.

okt.

nov.

des.

2020

41

37

25

22

50

54

67

69

39

44

27

35

2021

31

31

31

27

60

57

70

66

47

Da Oslo åpnet gradvis opp igjen i vår, merket de dette på overgrepsmottaket.

Henriette Myhre Waitz er seksjonsoverlege på Overgrepsmottaket.

Henriette Myhre Waitz er seksjonsoverlege på overgrepsmottaket og har det medisinsk-faglige ansvaret for mottaket.

Foto: Vegar Erstad / NRK

– Vi så fra begynnelsen av mai at vi begynte å få flere henvendelser. Det økte helt klart da samfunnet begynte å åpne opp mer, sier Waitz.

Tendensen har vært den samme ved voldtektsmottaket i Bergen.

Juli var den mest hektiske måneden ved overgrepsmottaket i Oslo.

– Det er én av de månedene med flest henvendelser i mottakets historie.

Fra mai til september ba 300 personer om hjelp her.

Dette er ikke ulikt et normalår.

Fagleder for overgrepsmottaket ved Oslo legevakt. Anne Berit Lunde

Anne Berit Lunde er fagansvarlig for det psykososiale tilbudet på overgrepsmottaket.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

– Dette er et uttrykk for at vi som samfunn er i ferd med å normaliseres, sier fagleder Anne Berit Lunde.

Hun mener tallet egentlig burde vært høyere og viser til at det er store mørketall.

– Vi vet at de fleste ikke kommer.

De som kommer til overgrepsmottaket, blir skjermet og får hjelp umiddelbart.

undefined

Her på samtalerommet møter de som er utsatt for overgrep, en rådgiver. Det blir gitt stabiliserende hjelp, råd og veiledning samt informasjon om hva som skal skje.

Foto: Vegar Erstad / NRKFoto: Vegar Erstad / NRK

Ikke bare for kvinner

Selv om overgrepsmottaket i Oslo er åpent for alle, er det i hovedsak kvinner som oppsøker dem.

De fleste er sent i tenårene eller tidlig i 20-årene. Foranledningen har som oftest vært en fest eller et nachspiel.

Noen ber også om hjelp for eksempel etter å ha vært utsatt for overfall eller overgrep i nære relasjoner.

Overgrepsmottaket ønsker at alle som har vært utsatt for et overgrep og alle har mistanke om dette, tar kontakt.

– Mange har vært i situasjoner som de kan oppleve som uklare. Det kan være fordi det er vanskelig å bruke ordet overgrep på en person man kjenner, at en ikke husker alt eller at man plages med selvbebreidelse og skamfølelse i forhold til hva som har skjedd, sier Anne Berit Lunde.

– Sitter man med den typen erfaringer, bør man absolutt oppsøke et overgrepsmottak.

undefined

Personer som har vært utsatt for et overgrep, får tilbud om rettsmedisinske undersøkelser ved overgrepsmottaket i Oslo.

Foto: Vegar Erstad / NRKFoto: Vegar Erstad / NRK

Alle som oppsøker hjelp i Oslo, får spørsmål om de ønsker å anmelde forholdet til politiet eller ikke. De ansatte gir imidlertid ikke råd om den enkelte bør anmelde eller ikke.

Men de oppfordrer alle til å ta imot et tilbud om gratis bistandsadvokat.

– Avgjørelsen om å anmelde saken til politiet, må den enkelte eie selv, sier Lunde.

Redd for å møte overgriper

I «Sofies» tilfelle ble saken anmeldt. Det skjedde etter samtalen hun hadde med politipatruljen den natten overgrepet skjedde.

Saken hennes ble raskt henlagt, men dette vil bli påklaget.

Etter hendelsen har hun vært helt eller delvis sykmeldt. Dagene hennes er som en berg-og-dal-bane.

Noen dager går det fint. Jeg kan le med venner. Men så er det andre dager hvor jeg ikke tør å gå på butikken. Er bare inne og tør ikke å gå noe sted.

Hun beskriver hverdagen som utfordrende.

Det er ting som er triggere for meg, for eksempel lukt eller at jeg har flashbacks når jeg ser folk som i den minste grad ligner på gjerningsmannen.

undefined

«Sofie» må ta forholdsregler når hun skal ut eller gjøre ting sammen med andre.

Foto: Anders Fehn / NRKFoto: Anders Fehn / NRK

Og hun føler seg utrygg.

– Jeg er redd for å gå alene. Jeg er redd for å møte på han og så er jeg redd for å møte på andre som er lik han. Det er ikke sjeldent at det skjer. Jeg er redd for å se han hvis han er i Oslo.

Hun vet ikke hva hun skal gjøre dersom hun møter mannen igjen.

– Om jeg løper, om jeg fryser eller om jeg ringer politiet. Hva kan jeg gjøre? Jeg vet ikke. Det er veldig skummelt.

Får mye hjelp

«Sofie» går i dag i flere ulike samtale-tilbud. Noen har hun funnet selv.

Oppfølgingen hun får fra bistandsadvokat Lise Ligaard, er også viktig for henne. Ligaard jobber i advokatfirmaet Teigstad som har spesialisert seg på å hjelpe volds- og overgrepsutsatte i Norge.

– Lise snakker jeg med om saken min, og hun hjelper meg veldig mye, sier «Sofie».

undefined

«Sofie» har håp for fremtiden.

Foto: Anders Fehn / NRKFoto: Anders Fehn / NRK

Hun håper at hun kan bruke alt som har skjedd for å styrke seg selv.

– Jeg håper at jeg får en god fremtid som er problemfri, men jeg må jobbe for det.

Og et håp for fremtiden troner høyere enn noe annet.

– En lykkelig jente som kan gå hvor som helst, når som helst.

Hei

Fikk du noen tanker da du leste denne artikkelen? Send meg gjerne en e-post! 

Jeg har tidligere skrevet historien "Et 18 år gammelt unnskyld" og saker om sosial angst og om konsekvenser av bunkerfesten i Oslo.

Har du tips til andre saker jeg bør se på? Jeg behandler all informasjon konfidensielt.

Ta gjerne kontakt med meg!