Røde nupper, blemmer, intens kløe og frarøvet nattesøvn. Ruinerte familier og studentkollektiv.
De siste årene har antall tilfeller av skabb skutt i været. Fra 2017 til 2020 ble antall solgte legemidler tredoblet.
I 2021 var det omtrent like mange som kjøpte behandling som året før, til tross for koronapandemien.
– Det er veldig smittsomt og jeg unner ikke min verste fiende de greiene der, sier Sturla Fjellstad Hveding.
Høsten 2017 begynte han å kjenne en vanvittig kløe. På den tiden bodde Sturla i et sosialt kollektiv i Oslo. Samtidig opplevde flere av kompisene og kollektivet det samme. Fastlegen til Sturla ga han fuktighetskrem mot tørr vinterhud, men plagene ble bare verre.
Vanskelig å bli kvitt
Hveding fikk riktig diagnose ved en tilfeldighet. Onkelen, som er fastlege, kjente igjen symptomene.
– Han brukte to minutter på å se på meg. Så tar han to steg tilbake og ber meg reise meg fra sofaen, for han skjønner at jeg har skabb.
Sturla var plaget av skabben i et halvt år.
NRK har også vært i kontakt med «Erik», som fikk skabb i mai 2021. 19-åringen ønsker å være anonym. Han ble smittet av den plagsomme midden i russetiden i fjor.
Etter flere runder med behandling vet han fremdeles ikke om han er blitt kvitt skabben.
– Det er ganske jævlig, enkelt og greit. Det verste er at man ikke kan være tett på kompiser. Man må alltid være forsiktig og passe på at man ikke er borti folk, sier han.
Frykter unge ikke varsler
Behandlingen har kostet.
– Vi har sikkert brukt 15.000 kroner bare i familien, pluss at familien til kjæresten måtte behandles. De har nok brukt sine tusen de også, for å være på den sikre siden, sier «Eriks» mor.
Leger og hudlegespesialister har omtalt skabb som et folkehelseproblem og helsemyndighetene har uttrykt bekymring for det de kaller en epidemi.
Hudlegespesialist Anne Birgitte T. Nordal frykter at flere i dag ikke har råd til behandling.
Anne Birgitte Thomas Nordal, hudlegespesialist
Foto: Anton Soggiu / Anton Soggiu– Det er mange studenter som ikke har råd til skabb-behandling, og unngår å behandle seg gang nummer to. Eller unngår å informere kollektivet de bor i om at de har skabb, da de påfører andre store kostnader.
Nordal mener en løsning på dette kan være å få behandling på blå resept.
– Da stopper du effektivt smittekjeden, sier hun.
Ønsker offentlig støtte
Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har anbefalt to tiltak for å redusere skabbsmitten i norske hjem.
Det første er et informasjonstiltak for å øke kunnskapen om riktig behandling hos apoteker, leger og pasienter.
Førstelinjepreparatene mot skabb er Permetrin (Nix-krem) og Benzylbenzoat-liniment. Behandlingen koster mellom 1000–1500 kroner per person.
Foto: Kristina Kalinina / NRKDet andre tiltaket er å føre opp skabb på listen av over «allmennfarlige smittsomme sykdommer» i blåreseptforskriften. Dette betyr at både pasienter og nærkontakter får refusjon for hele behandlingsforløpet.
Blant annet står klamydia på denne listen.
Forsinket på grunn av korona
I 2020 fikk mellom 40.000 og 60.000 nordmenn behandling for skabb. Til sammenligning ble det meldt om 25.444 tilfeller av klamydia. Begge sykdommene rammer i hovedsak unge voksne.
– Hvis skabb får plass, vil både skabbsmittede og nærkontakter få dekket utgifter til legebesøk og medisiner, forklarer Gudrun Boge, seniorrådgiver i Legemiddelverket.
Gudrun Boge, veterinær og seniorrådgiver i Legemiddelverket.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som bestemmer hvilke sykdommer som inkluderes på listen. Anbefalingen om å føre skabb opp på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer ble oversendt i februar 2021.
Saken er fremdeles under behandling. Det skyldes arbeidspress i forbindelse med pandemien, ifølge statssekretær Karl Kristian Beken.
– En utvidelse av refusjonsordningen vil også ha budsjettmessige konsekvenser og forutsetter en bevilgning gjennom statsbudsjettet, skriver han i en e-post til NRK.
Mindre tabu
Sturla og kollektivet ble kvitt skabben etter bruk av effektiv behandling. I dag studerer han sykepleie i Trondheim og ser tilbake på skabbtilfellet som skikkelig uflaks.
Nå håper han at det å snakke om skabb vil gjøre det mindre tabubelagt.
– Hvis man kjenner at man klør intenst, så ville jeg tatt en tur til legen og få sjekka det opp. Da slipper man å gi det til så mange andre.
Hei!
Har du tips til en sak, eller innspill til det du har lest?
Ta gjerne kontakt på e-post.
