Men nå håper de på en ny sjøsetting til neste år.
Før broene mellom Fredrikstad og Hvaler ble bygget, var man avhengig av båt for å komme seg til og fra Hvalerøyene.
Hvaler er også navnet på båten som gjorde den turen flest ganger, og i snart 15 år har en gruppe ildsjeler jobbet for å la Hvalerbåten ta enda en tur utover i sitt hjemlige farvann.
Sliter til å stole på
M/S Hvaler kunne på 50-tallet nærmest ta turen ut i blinde, nå er de ferdighetene litt mer rustne. Men med hjelp av frivillige hender, så kan M/S Hvaler igjen ta herredømme over Fredrikstads skjærgård.
- Jeg er ganske fascinert av verneverdige fartøyer, men har samtidig et personlig forhold til denne båten fordi jeg har tilhørighet i Hvaler-samfunnet, sier Ottar Hval Blekken. Som styreleder i Stiftelsen D/S Hvaler har han sammen med et kobbel andre ildsjeler sett et møysommelig restaureringsarbeid skride frem ettersom årene har gått.
- Vi har holdt på med dette siden tidlig på 90-tallet. Jeg jobbet ombord på 70-tallet, og det har skjedd noe her hele tiden siden da, sier tidligere skipper Eine Wiklund.
Stolt skipper
Skipperne var stolte av jobben ombord på D/S - og senere M/S Hvaler. Eine Wiklund er den siste kapteinen som førte Hvaler frem til 1979. Han er med i restaureringslaget, og han har holdt sertifikatet ved like for å igjen kunne føre båten.
- Det var en veldig fin båt å kjøre. Men det var en tungvint sted å jobbe på, alt var jo gammeldsags innretta ombord, sier Wiklund.
- Det var en arbeidsplass med sjel.
På gamlemåten
Selv om båten ble bygd i 1892, så har det i samråd mer riksantikvaren blitt bestemt å restaurere som den var 1948. Det betyr at båten skal få en ny diselmotor, og ikke damp som den gikk på da den var ny. Skroget skal likevel restaures på gamlemåten, det skal klinkes sammen og ikke sveises.
- Først varmes en stålklink opp til den gløder, forklarer Knut Alnæs.
- Så legges den i ferdigdrillede hull, og dunkes på plass. Båten er jo bevaringsverdig, og skal dermed bygges etter de retningslinjer vi har fått fra Riksantikvaren.
- Kjempehyggelig, og noe helt anderledes enn det en driver med til daglig ellers, sier Alnæs.
- Veldig meningsfylt det å få denne båten på vannet i gjen.
Museumsgjenstander må brukes
Kaffepauser er viktig i en hver dugnad, for nesten alt arbeidet som gjøres er frivillig. Men det mangler ikke på motivasjon hos arbeidslaget.
- Det er den beste måten å ta vare på museumsgjenstander er jo som kjent å bruke gjenstandene. Slik blir det med denne båten også, tror Blekken.
Selv om restaureringsarbeidet startet så tidlig som i 1993, så er båten langt fra noe flytende museum i dag. Varierernde støtte får noe av skylda for det har gått så tregt, men dugnadsgjengen har ikke gidt opp håpet om å bringe Hvaler tilbake til 1948
- Vi er både utålmodige, og klare over at dette er et tidkrevende prosjekt, oppsummerer Blekken.
- Vi kan jo være dristige og håpe på at den er i drift i 2008?
