Hopp til innhold

Ny milliardsprekk for Fornebubanen – utsatt med enda to år

Fornebubanen sprekker med ytterligere 5 millarder kroner. Prisen er oppe i 26,4 milliarder.

Anleggsarbeid Fornebubanen januar 2021

I FULL GANG: Anleggsarbeidet på Fornebubanen har vært i gang siden 2020.

Foto: Nicolas Tourrenc

Dessuten er ferdigstillelsen av banen utsatt til juni 2029. Det er to år senere enn det som har vært planen til nå.

Det skriver Fornebubanen selv i en pressemelding.

Stadige sprekker

Utsettelser og prisøkninger har ridd Fornebubanen som en mare i en årrekke.

I januar ble det kjent at banen sprekker med nye 3 milliarder.

Dermed var prisen oppe i 21,5 milliarder kroner for drøyt åtte kilometer T-bane mellom Majorstuen i Oslo og Fornebu i Bærum.

Årsaken var uvanlig høy lønns- og prisvekst, ifølge Fornebubanen.

Nå er prosjektet kvalitetssikret eksternt av Dovre Group Consulting.

Inkludert en usikkerhetsbuffer er prisen nå 26,4 milliarder kroner. Dette er den såkalte kostnadsrammen.

Uten buffer lyder prislappen på 23,3 milliarder kroner. Dette tallet kalles styringsrammen.

Flere årsaker

– Fornebubanen jobber kontinuerlig for å holde kostnadene nede, sier direktør Irene Måsøval.

– Selv om vi har kuttet flere steder, har den uvanlig kraftige prisveksten og andre uforutsette forhold gått ut over det vi har spart inn.

– At prosjektet trekkes ut i tid, er også årsak til høyere kostnader. Vi vil se på tiltak for å ta ned byggetiden så mye som mulig, sier Måsøval.

Sprekken skyldes mange ting, ifølge Fornebubanen:

  • Forskjøvet byggetid for flere arbeider
  • Økte kostnader for Fornebu stasjon og base
  • Økte kostnader for bygging av Flytårnet og Fornebuporten stasjoner
  • Lengre byggetid for Skøyen stasjon
  • Økte kostnader til prosjektering
  • Kompliserte grunnforhold
  • Markedsusikkerhet, og usikkerhet knyttet til reguleringsprosesser og grunnerverv
Ny Skøyen stasjon

SKØYEN STASJON: Lengre byggetid for nye Skøyen stasjon er en av grunnene til forsinkelsen.

Foto: Fornebubanen

Enda dypere pengekrise

Det meste av banen betales av bompenger gjennom Oslopakke 3 og av staten. Også grunneierne bidrar med noe.

Kollektivutbyggingen i Oslo-området er allerede i alvorlig pengertrøbbel. Den siste sprekken forsterker krisen.

– Dette er penger vi i utgangspunktet ikke har, sier Marit Vea. Hun er Venstres talsperson innen miljø og samferdsel i Oslo.

– Jeg er dypt bekymret for hvilke følger dette får for hele Oslos videre kollektiv- og samferdselssatsing.

– Her er vi vitne til et prosjekt der taksameteret tilsynelatende løper helt løpsk, sier Vea.

Hele banen i fare?

Miljø- og samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) sier partene i Oslopakke 3, fylkestinget i Viken og bystyret i Oslo i fellesskap må finne ut hvordan dette skal håndteres.

– Slik det ser ut i dag har vi ikke tilstrekkelig finansiering for Fornebubanen, konstaterer hun.

Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg sier at den dårlige styringen i verste fall kan sette hele prosjektet i spill.

– Vi kan jo ikke bygge denne banen koste hva det koste vil. Her er det et byråd som setter stadig nye norgesrekorder i budsjettsprekker, sier hun.

Anleggsarbeid Fornebubanen

GAMMEL FLYPLASS: Restene av den gamle hovedflyplassen forsvinner bit for bit.

Foto: Nicolas Tourrent / Fornebubanen

Hundre års historie

De som bor og jobber på Fornebu er i dag prisgitt tidvis overfylte busser hvis de skal reise kollektivt. Det har hele tiden vært forutsatt at det bare er en midlertidig løsning.

Første symbolske dynamittsalve gikk av i desember 2020.

Aller første idé om forstadsbane til Fornebu ble lansert i 1919, tjue år før flyplassen åpnet.

Flyplassen stengte i 1998. De første årene etter det var planen å lage en føreløs automatbane. Den ble skrinlagt i 2007.

I 2011 ble det bestemt å bygge en moderne T-bane til Fornebu. Siden har forsinkelsene og kostnadsøkningene fulgt tett i tett.

Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) er sterkt bekymret både for kostnadssprekken og forsinkelsen på to år.

- Dette er svært alvorlig innbyggere og arbeidstakere på Fornebu. Her må vi snu alle stener for å sikre opprinnelig framdrift, sier Krog.