Ny regjering vil ha samtykkelov i Norge

Hvordan loven vil se ut er usikkert, men i Hurdalsplattformen er Senterpartiet og Arbeiderpartiet klare på at de vil legge frem et forslag i Stortinget om en slik lov. Tidligere har Senterpartiet vært imot en samtykkelov.

«Greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt, og leggje fram forslag om det», heter det i Hurdalsplattformen som ble lagt fram onsdag.

I dag er det 12 land i Europa som har en slik lov, blant annet Hellas, Tyskland, England, Danmark og Sverige.

I Sverige har antall voldtektsanmeldelser økt med 75 prosent etter innføringen av samtykkeloven i 2018.

• Les: «Sofie» ble utsatt for overgrep utendørs i Oslo sentrum

Realityserier har samtykkelov før Norge

Influencer og tidligere realitydeltager Maria Moen Nordli er en av dem som har engasjert seg i overgreps- og samtykkedebatten.

Hun har tidligere vært deltager i realityprogrammet «Paradise hotell». Programmet innførte i årets sesong en ny sexregel.

Dette praktiseres ved at deltagerne må gi en tommel opp til kameraet før en intim aktivitet.

– Jeg synes det er ganske rått da, når noe som av mange betegnes som «trash TV» implementer en samtykkelov før staten Norge gjør det, sier hun.

Hun håper og tror at en slik lov vil gjøre det enklere for ofre å anmelde saken.

– Jeg håper og tror at dette fører til at flere blir dømt. Og at færre overgrepsofre og voldtektsofre blir traumatisert ved å få en henleggelse, sier hun.

Glad for at regjeringen vil satse på samtykkelov

I Norge er Amnesty fornøyde med den nye regjeringens planer.

– Det synes vi i Amnesty er helt fantastisk. Dette er noe vi har jobbet med i ti år, sier Patricia Kaatee politisk rådgiver i Amnesty.

De tror at en slik lov kan være viktig for å forebygge at personer blir utsatt for voldtekt. I tillegg til at det kan være med på å endre holdninger til voldtekt i samfunnet.

Amnesty mener at loven ikke vil gjøre det lettere å bevise i retten at en voldtekt er begått.

– Men det betyr for eksempel at tilfeller der det kan dokumenteres at en person har sagt nei, at en person har grått eller at en person ikke har gitt samtykke på andre måter kan straffeforfølges som voldtekt, sier hun.

– Ingen fordeler

Jussprofessor ved Universitetet i Oslo mener at en samtykkelov ikke er veien å gå.

– Det er straffbart å ha sex med noen som ikke har samtykket til det. Det står allerede i straffeloven, sier professor Anne Robberstad.

Professoren mener det er uheldig å gå bort fra den voldtektsparagrafen vi har i dag og erstatte denne med kriteriet «uten samtykke».

– Den verste ulempen er at det blir minimum tre års fengselsstraff. Det vil føre til at svært mange anmeldelser blir henlagt og mange kan bli frifunnet fordi dommerne mener at tre år er for streng straff for noen situasjoner de skal bedømme, sier professoren.

Professoren mener at man heller må tydeliggjøre den samtykkebestemmelsen vi allerede har.

– Det har vært noen uklarheter rundt dette. Noen tror at den bare gjelder seksuelle handlinger og ikke samleie, men det gjør den. Det kan Stortinget med fordel klargjøre.

Hun mener man også kan styrke ofrenes rettsvern.

Samtidig sier professoren at en slik lov ikke strider med grunnloven eller vil være vanskelig å håndheve.

Høyre skeptiske til samtykkelov

Høyre har lenge vært imot en samtykkelov.

– En samtykkelov er en dårlig idé. Det er en lite treffsikker måte å bekjempe voldtekt fordi det gjør loven uklar. I verste fall kan en uklar lov være grunnlovsstridig, sier Peter Frølich, justispolitisk talsperson (H).

Han er positiv til at den nye regjeringen skal utrede forslaget, men tror ekspertene vil advare mot en slik lov.

– Det er bra at regjeringen vil utrede dette. Ekspertene vil etter all sannsynlighet advare mot en samtykkelov, slik ekspertene også advarte i Danmark. Vi får avvente utredningen, og ta debatten deretter, sier han.