Ungdom vet ikke hva de skal gjøre hvis venner blir radikalisert

Svært få ungdommer vet hvem de skal ta kontakt med hvis de kjenner noen som de tror holder på å bli radikalisert.

Det er ett av funnene i en ny studie fra Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

48,9 prosent av de spurte vet ikke hvem de skal ta kontakt med, og 37 prosent er usikre.

– De aller fleste vet ikke hvor de skal henvende seg hvis de er bekymret for en venn. Det tyder på at det er et informasjonsbehov, sier Håvard Haugstvedt, en av forskerne bak studien.

Mange kutter kontakten

Mange sier også at de gjerne vil hjelpe om de er bekymret for at en venn er i ferd med å bli radikalisert. For eksempel lete etter informasjon på nettet, eller be om råd fra familie og venner.

Det er likevel forskjell på hvem ungdommene er villige til å prate med.

– Det handler mest sannsynlig om ulike erfaringer. Det viser at dette er ikke en problemstilling én aktør kan jobbe med alene, sier Haugstvedt.

I forbindelse med rettssaken mot Philip Manshaus kom det fram at flere av vennene hadde reagert på oppførselen hans i forkant av drapet på stesøsteren og angrepet mot Al-Noor-moskéen.

Flere fortalte at de hadde trukket seg ut av diskusjoner fordi de mente han hadde så drøye holdninger.

Skolens ledelse ble også varslet, noe som gjorde at de hadde samtaler med Manshaus.

I den ferske studien sier mange at de vil trekke seg unna den personen de er bekymret for. Det har Haugstvedt full forståelse for.

– Men i et samfunnsperspektiv er det uheldig. Da kan vi ikke være med på å korrigere kursen, for det er de nære som har mest påvirkning, sier han.

Få vil forsvare vold

Noen få er også villige til å forsvare bruk av vold for å oppnå oppmerksomhet rundt en sak eller skape endringer i samfunnet.

3,7 prosent sier de i «stor grad» er villige til å forsvare bruk av vold, mens 1,8 prosent er villige i «svært stor grad».

Blant disse er det noen grupper som er overrepresentert. Deriblant gutter, personer med foreldre født utenfor Norge, muslimer og de som generelt har lavere tillit til andre.

Det som også ser ut til å bety noe for viljen til å forsvare bruk av vold, er om man har lært om demokrati og kritisk tenkning på skolen.

– Det ser ut som om det har en liten effekt, sier Haugsvedt.

Han er likevel klar på at dette må forskes mer på over tid før man kan slå fast hvor mye det har å si.

Mest bekymret for høyreekstremisme

Ungdommen er også mer bekymret for høyreekstremisme enn både islamistisk ekstremisme og venstreekstremisme.

Samtidig er ungdommene mest bekymret for alvorlig vold mot muslimer og homofile eller transpersoner i framtida.

– Det kan være med på å forklare det, at Norge har hatt to alvorlige terrorangrep motivert av den typen ideologi de siste ti årene, sier Haugstvedt.

Han viser til angrepene på Utøya og i Oslo 22. juli 2011 og angrepet mot Al-Noor-moskéen i Bærum i 2019. Begge terrorangrepene ble gjort av personer med høyreekstremistisk ideologi.