Hopp til innhold

Negative oppslag har ikke påvirket folks tillit til bønder

Tilliten til norske bønder er uendret – men fortsatt lav, etter en rekke avsløringer i griseindustrien de siste årene.

Johannes Solberg driver et økologisk småbruk i Skjeberg hvor han blant annet selger kjøtt fra sine økologisk ullgriser

Johannes Solberg driver et økologisk småbruk i Skjeberg hvor han blant annet selger kjøtt fra sine økologisk ullgriser

Foto: Sofie Sæthern

– Vi er avhengige av tillit og jeg tenker at den kan økes primært gjennom troverdig arbeid. Da er det selvfølgelig viktig at vi gjør et grundig arbeid med dyrevelferd, sier Bjørn Gimming.

Lederen i Norges Bondelag er ikke overrasket over at tilliten til norske bønder har holdt seg stabil, men lav etter flere negative medieoppslag om griseindustrien.

Bjørn Gimming

Bjørn Gimming er leder av Norges Bondelag.

Foto: Arly DaleNorway

Det er det nylig publiserte forskningsprosjektet GoodAnimal fra Ruralis som viser at tilliten til bøndene har holdt seg jevn de siste 15 årene.

Totalt 1100 bønder og 2000 fra resten av befolkningen deltok i undersøkelsen. Resultatene er sammenlignet med prosjektet Welfare Quality fra 2005. Begge undersøkelsene er gjort av SIFO-Oslomet.

– Vi har brukt identiske spørsmål for å kunne se tendenser over tid. Så er det også en undersøkelse som har gått bare til bønder, forteller forsker Renate Marie Butli Hårstad.

Da Ruralis gjennomførte undersøkelsene våren 2020 var antallet artikler om dyrevelferd på en historisk topp, ifølge prosjektleder Hilde Bjørkhaug.

– Vi vet at de hadde mye tilgang på stoff i media, men vi kan ikke vite helt sikkert om de som svarte satt og tenkte på det, forteller Hårstad.

Har liten tillit i dyreskandaler

Selv om tilliten til bønder har holdt seg stabil, er det likevel ikke dem befolkningen har mest tiltro til i en eventuell dyreskandale.

Folk stoler mest på at myndighetene og uavhengige eksperter snakker sant, mens kun 18 prosent tror at bøndene forteller hele sannheten om matproduksjonen.

Gimming ønsker å vise mer åpenhet til industrien for å få mer tillit fra befolkningen.

– Jeg tror den åpenheten, og at vi ønsker å vise oss frem, gir kunnskap om hvordan vi produserer mat i Norge. Det i seg selv vil kunne bidra til høyere tillit.

Johannes Solberg, som driver et lite småbruk med økologiske griser i Skjeberg, forstår hvorfor tilliten til bøndene har holdt seg jevn de siste årene.

– Jeg tror det grunnleggende er at folk gjerne vil ha lokal produsert mat, og på den måten så vil de støtte bøndene. Det er en veldig bra ting. Samtidig er det veldig mye å gå på i forhold til dyrevelferd, kvalitet og ren mat, forteller Solberg.

På gården til Johannes Solberg får griser og høner gå fritt sammen ute, hele året.

På gården til Johannes Solberg får griser og høner gå fritt sammen ute, hele året.

Foto: Sofie Sæthern

Mindre tillit til dyrevernsorganisasjoner

Samtidig fant forskerne at tilliten til dyrevernsorganisasjoner har sunket fra 51 prosent i 2005 til 26 prosent i 2020.

Nettverk for dyrs frihet har siden 2007 jobbet med å dokumentere dyreindustrien. Talsperson for Nettverk for dyrs frihet, Tor Malnes Grobstok, synes det er trist at tilliten har gått ned.

– Men så er jeg veldig glad for at den kritiske sansen har steget, at folk ikke kjøper alt de får presentert. Vi har jo blitt presentert for mye usannheter, også fra griseindustrien de siste årene. Jeg tror det har vært med på å styrke den kritiske sansen til folk, forteller Grobstok.

Tor Malnes Grobstok er talsperson for Nettverk for dyrs frihet.

Talsperson for Nettverk for dyrs frihet, Tor Malnes Grobstok, er glad for at folk er kritiske til både dyrevernsorganisasjonene og bønder.

Foto: Nettverk for dyrs frihet

Årsaken til at tilliten har gått ned, kan ifølge forskerne være de mer ekstreme aksjonsformene som man har sett de siste årene.

– Tidligere forskning antyder at når en bevegelse oppfører seg aktivistisk, ved å gå over en slags strek, så slutter befolkningen å identifisere seg med bevegelsen. Da tar de avstand istedenfor å støtte målet, forteller Bjørkhaug.

Regelendringer

I tillegg har forskerne spurt bøndene om de mener strengere krav til dyrevelferd er positivt eller negativt for norsk landbruk. Der svarte en større andel i 2020 at de mener det er positivt enn for 15 år siden.

Dette er både Solberg og Gimming enig i.

– Uansett om det har blitt bedre eller ikke, uansett om man følger alle regler eller ikke, så er det ikke bra nok, egentlig. En gris skal ikke bare gå inne på betonggulv uansett om det er etter kravene. Det er altfor lett å bare stenge grisene inne, sier den økologiske bonden

Gimming påpeker at oppfatningen av dyrevelferd er under konstant utvikling, og derfor vil påvirke regelverket i tiden fremover.

– Regelverket har blitt utviklet parallelt med at det er nye oppfatninger og kunnskap om hvordan dyrevelferd skal måles i praksis og vi hilser det velkommen, avslutter bondelagslederen.