De første anleggsarbeidene på strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta i Bærum skulle startet neste år, men nå må både bilistene og vegvesenet belage seg på å vente.
– Vi får ikke penger over statsbudsjettet, og nå legger vi ned all aktivitet. Det bekrefter prosjektdirektør i Statens vegvesen, Svein Røed, overfor NRK.
– Vi har heller ingen mulighet til å ta ut noen form for bompenger fordi vi ennå ikke har noe bomselskap oppe og går.
– Dermed et det ikke penger til å jobbe videre med prosjekteringen av prosjektet, sier Røed.
Utsatt til 2021
Planen til nå har vært på starte med riving av hus og forberedende anleggsarbeider allerede til høsten.
Det var avhengig av at Statens vegvesen fikk én milliard kroner til grunnerverv og noen hundre millioner kroner til prosjektering i 2019. Nå får de altså verken bompenger eller penger over statsbudsjettet, og det får konsekvenser.
– Første mulige anleggsstart er vinteren eller våren 2021, sier Svein Røed.
Politisk krangel
Det meste av regningen skal bilistene betale i form av nye bommer som blir satt opp etter hvert som veien står ferdig.
Røed sier at både arbeidet med å etablere bompengeselskapet og den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet har tatt lengre tid enn planlagt.
En av grunnene til det er den politiske krangelen om hva slags vei som skal bygges.
Endret to ganger
I Oslo har det rødgrønne flertallet kjempet med nebb og klør for å stanse motorveiprosjektet eller i det minste å begrense det til et minimum.
I forhandlingene om Oslopakke 3 mellom Oslo og Akershus fikk de gjennomslag for å dele etappe én mellom Lysaker og Ramstadsletta i ytterligere to etapper.
I første omgang skulle veien kun bygges fram til Strand. Det ville blant annet ført til at Høviktunnelen ble skjøvet ut i tid.
Da Stortinget behandlet Nasjonal Transportplan, overprøvde de den politiske enigheten i Oslo og Akershus og bestemte at Lysaker - Ramstadsletta likevel skulle bygges sammenhengende.
– Vi har brukt lengre tid på prosjekteringen på grunn av endringene underveis som vi er pålagt, sier prosjektdirektør Svein Røed.
Beskjed til underleverandører
Underleverandørene til Statens vegvesen fikk mot slutten av forrige uke beskjed om at pengekranen nå stenges og at de ikke lenger kan fakturere for prosjektet fra 1. januar.
Røed sier de allerede jobber med hvordan de skal løse kravene underleverandørene har til vegvesenet.
– Jeg har jobbet i Statens vegvesen i 25 år, og jeg har aldri opplevd dette før, sier Røed.
Han forklarer at denne stansen gjør at hele prosjektet forskyves ut i tid når man stanser prosjekteringen på dette tidspunktet.
– Prosjektet er som et stort tankskip, og det koster å starte opp igjen med nye folk igjen på et senere tidspunkt, sier han.
Klage fra Oslo
Den nye motorveien har vært en het politisk potet, etter at Oslo kommune protesterte mot at veikapasiteten inn til Oslo vil øke.
Det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre mente at planen bryter både nasjonale og lokale klimamål og Oslopakke 3-avtalen mellom Oslo og Akershus.
I september i fjor avviste departementet klagen, og ga klarsignal for utbyggingen.
Arbeiderpartiets Tonje Brenna, som sitter i gruppa som forhandlet frem Oslopakke 3 mellom Oslo, Akershus og staten, reagerer kraftig på utsettelsen.
– Det fremstår helt vanvittig at Stortinget krever lokal enighet om bompenger, for så å ikke holde sin del av avtalen. Lokalpolitikerne må ta belastningen for å innføre bompenger, og så kommer ikke overføringene som lovet. Det er å lure bilistene, og det går faktisk ikke an, sier hun.
Innløsning av boliger er problemet
Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog (H), mener hovedproblemet er at Statens vegvesen ikke har penger til innløsing av boligene som ligger langs E18.
Hun kan ikke se noen grunn til at prosjektet skal utsettes med ett eller to år.
– I mellomtiden har de mulighet til å ta opp et lån, som så kan betales med bompenger. For at Statens vegvesen skal kunne søke om dette lånet, trenger de at det kommer en sak til Stortinget om bompengefinansiering, og den kommer nå så raskt som mulig, sier Hammer Krog.
Ordføreren understreker at det er en stor påkjenning for innbyggerne som har fått varsel om at boligen deres skal bli innløst.
– Når det nå blir usikkerhet knyttet til tidsaspektet, har jeg full forståelse for at de blir frustrerte. Det er helt unødvendig, for her finnes det løsninger, sier hun.
