Her skal nye E18 gå, med egne bussfiler og sykkelekspressvei

Statens vegvesen vil at ny E18 gjennom Bærum skal bygges delvis i dagen og delvis i tunnel. De vil ha lokk ved Stabekk, og tunneler ved Høvik og under Sandvika.

Sammen med tilførselsveier er prislappen på utbyggingen oppe i 19 millarder kroner. For denne summen vil bilistene få 10 km med tunneler, bussene får egne felt og syklistene ekspressveier.

Ny E18 ved Kadetttangen Sandvika

Lokaltrafikken vil gå i dagen, mens E18-trafikken føres i tunnel under Sandvika

Foto: Statens vegvesen

To lange strekninger av ny 6-felts E18 vil gå under bakken. Det blir tunneler Lysaker–Høvik og forbi Sandvika (Blommenholm–Slependen). På den én kilometer lange mellomstrekningen over Ramstadsletta ønsker Statens Vegvesen at bilene kjører oppe i dagslys som i dag.

Målet er at det nye veisystemet skal gi bedre trafikkflyt og mindre belastning på boligområdene i vestkorridoren.

13 min i spart reisetid

Veivesenet beregner at den nye veien vil gi 13 minutter i spart reisetid i morgenrushet på strekningen Slependen – Lysaker. I ettermiddagsrushet mot Oslo vil bilistene spare 19 minutter.

Uten ny E18 ventes det at forsinkelsene vil øke med ca. 17 minutter i begge retninger i morgenrush, og med ca. 30 minutter i begge retninger i ettermiddagsrush innen 2030, dersom Fornebu bygges ut som planlagt og det ikke gjøres noen tiltak.

Ekspressvei for sykler

Sykkelvei

Egen 4 meter bred sykkeltrase ligger inne i planene, men det er fortsatt ikke besluttet om det også blir gangvei langs denne.

Foto: Statens Vegvesen
Sykkelbru Vollsvien Lysaker

Ny sykkelbru over Vollsveien til Lysaker torg.

Foto: Statens Vegvesen

Det inngår egen «høystandard sykkelvei» langs hele strekningen, med tilkoblinger til lokale tverrforbindelser. Sykkelveien går sammenhengende fra Slependen til Lysaker.

Bortsett fra i Sandvika og påkjørsel ved Slependen blir det mulig å sykle i høy hastighet uten stans inn til Lysaker. Det blir blant annet egne sykkeltunneller ved krysninger.

Sykkelveien vil bli flatere enn dagens sykkeltrase. Målet er en effektiv og trafikksikker løsning.

Det er satt av 5,5 meter til en hovedsykkelvei med delt løsning mellom syklende og gående.Sykkelveien får støyskjerm og rabatt mot hovedveien.

Om det blir ren sykkelvei eller blandet gang/sykkel, avgjøres i neste planleggingsfase.

Buss i reservert fil

I dag er det bare kollektivfil i retning mot Oslo. I ettermiddagsrushet vestover har bussene samme forsinkelser som bilistene.

Også bussene får egne traseer i begge retninger i det nye veisysteet. Med den foreslåtte løsningen vil bussene vil kunne kjøre gjennom de aller fleste kryssene, uavhengig av annen trafikk. Dermed blir bussenes kjøretid vesentlig mer forutsigbar og kortere.

Bygges for 100 000 biler

Uten større investeringer i infrastruktur, forventes gjennomsnittlig reisetid med bil å øke med 50 prosent i Vestkorridoren.

Statens vegvesen

Trafikkberegninger viser at den nye veien kan få over 100 000 biler i døgnet. Mest trafikk regner veivesenet med at det vil bli over Ramstadsletta med 113 000 biler i døgnet fra 2030.

Forbi Sandvika tror de trafikken kan bli på 73 000 – 93 000, pluss i underkant av 30 000 på lokal/tilførselsveiene langs fjorden.

Sammenkoblinger

Statens vegvesen har lagt fram to alternativer som ikke avviker så mye fra hverandre. Det som skiller dem er koblingene mellom samleveier/lokale veier og E18 i områdene Lysaker, Fornebu og Stabekk.

Det som planleggerne kaller en "samlevei" er i all hovedsak dagens E18 fra Stabekk/Fornebuområdet til Slependen.

Godt over halvparten av trafikken i E18-korridoren har start- eller endepunkt i Bærum. Det er derfor viktig med gode og mange nok koblinger mellom veiene, skriver vegvesenet i planen.

Dyrt, men lønnsomt

Finansieringsløsning med nye bomstasjoner og bomtakster for ny E18 er ikke avklart.

Årlige kostander for næringslivet som følge av kø og forsinkelser på E18 Vestkorridoren ble i 2011 anslått til å være mellom 670 og 1000 mill. kr i året.

Hele utbyggingen til 19 milliarder kroner er beregnet å lønne seg samfunnsmessig. Færre ulykker og kortere reisetid er beregnet å gi en netto gevinst på mellom 11 og 21 milliarder kroner, avhengig av hvilket av de to alternativene som velges. Og dette er konservative tall, understreker veivesenet.

For hvert minutt som reisetiden kortes ned i rushtiden, antas det at samfunnet sparer inn mellom 0,9 og 2,8 milliarder kroner.

Glanekø i anleggsperioden

Det er ikke beregnet økte køer som følge av trafikkforstyrrelser i anleggsperioden, men veivesenet tror det likevel vil skje.

Dagens kjørefelt vil bli sideforskjøvet, og det er risiko for at kapasiteten per kjørefelt vil bli noe redusert. Trafikken på E18 kjører i dag svært tett. Små endringer på omlagt vei vil gjøre at mange bilister øker avstanden noe.

Antakelig vil mange også ofre noe oppmerksomhet for å følge litt med på anleggsarbeidene. Dette kan gi økt avstand og mer kø, skriver veivesenet i rapporten. Dermed vil en liten reduksjon i kapasiteten per kjørefelt gi merkbart mer kø.

Fare for forsinkelser

Veivesenet advarer mot å stykke opp den 11 km lange strekningen i flere deler. – Dersom E18 i Bærum bygges ut i to etapper, er det fare for økte forsinkelser i Vestkorridoren i flere år. Delstrekningen med lavest kapasitet vil bestemme kapasiteten i hele korridoren.

– Uten større investeringer i infrastruktur, forventes gjennomsnittlig reisetid med bil å øke med 50 prosent i Vestkorridoren. Denne reisetidsøkningen vil berøre all vegtrafikk i korridoren, ikke minst næringslivets transporter, skriver veivesenet i rapporten.