Hopp til innhold

Norske Jon jakter på stjernestøv – blir hyllet av Nasa for «umulig» oppdagelse

Steinene er så små at det er umulig å se dem, men store nok til å lære oss mer om hvor vi kommer fra.

Mikrometeoritt med spor av nikkeljern.

Denne mikrometeoritten ble funnet på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg i juni. «Sølvflekken» er nikkeljern, som ofte forekommer i metalliske meteoritter.

Foto: JAN BRALY KIHLE/JON LARSEN

– Vi prøver å finne ut hvordan solsystemet vårt har oppstått. Det er små partikler og store spørsmål, sier stjernestøvforsker Jon Larsen.

Det startet som en hobby for 62-åringen fra Bærum. Med enkelt og billig utstyr, en sil og en magnet, leter han etter mikrometeoritter – eller stjernestøv, som det også kalles.

Hvert døgn faller det ned rundt hundre tonn på jorda. Men steinene er bitte små, vanligvis mellom 0,1 og 0,4 millimeter. Dermed er de svært vanskelige å oppdage.

Alt vi vet om stjernestøv er basert på analyser av en halv teskje med mikrometeoritter.

– Det er totalen som er funnet. Vi skraper bare i overflaten, sier Larsen.

Stjernestøvforsker Jon Larsen.

Jon Larsen er internasjonalt anerkjent for sin forskning på de små steinene fra verdensrommet.

Foto: Birger Kjølberg

Larsen har funnet på en måte å finne de små steinene i bebodde områder – noe geologene trodde var umulig.

– For bare seks år siden var det helt utenkelig. Men nå er vi inne i en fase med muligheter for mange nye oppdagelser, sier han.

Ny sjelden brikke

I midten av juni var han på besøk hos Borgarsyssel Museum i Sarpsborg i forbindelse med museets 100-årsjubileum.

Gjemt i en takrenne fant han 55 mikrometeoritter.

En klump med platina ble funnet på en mikrometeoritt som ble oppdaget i Sarpsborg i juni 2021.

På denne mikrometeoritten ble det funnet en liten klump med jern. Jernbiten, øverst til venstre, er 0,02 millimeter stor.

Foto: JAN BRALY KIHLE/JON LARSEN

Fredag ble funnene analysert ved Institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo, der Larsen selv er gjesteforsker.

– Vi fant platinakrystaller. Det har bare blitt sett to ganger før i verden, den tredje ble funnet i Sarpsborg. Det er helt utrolig, sier Larsen.

– Vi vet at platina kun kan dannes ett sted, og det er i en eksploderende supernova. Det er en ny brikke i puslespillet, sier han.

En supernova er en gigantisk eksplosjon som kan oppstå på slutten av levetiden til en stjerne

Mikrometeoritt med platinakrystaller funnet på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg.

Jon Larsen studerer analysen av mikrometeoritten som inneholder platina.

Foto: Birger Kjølberg

Nasa-forsker: – Har åpnet en ny dør

Gjennombruddet til Larsen kom i 2016. Da ble arbeidet hans analysert og verifisert av professor Matthew Genge, en av verdens fremste eksperter på mikrometeoritter, ved Natural History Museum i London.

Året etter ble Larsen invitert til Nasa sitt hovedkvarter i Houston i Texas. Forskerne der var nemlig overbevist om at det var umulig å finne stjernestøv der folk bor.

Nå har de snudd.

– Arbeidet til Jon er svært viktig. Det har åpnet en ny dør inn til innsamlingen av utenomjordiske prøver, sier Dr. Michael Zolensky i Nasa til NRK.

Dr. Michael Zolensky i NASA.

Dr. Michael Zolensky i Nasa forteller at arbeidet som gjøres i Norge er viktig for forskningen på stjernestøv.

Foto: NASA

Han har ansvaret for Nasa sin samling av stjernestøv og regnes som en av verdens fremste i sitt felt.

– Jeg ser for meg at det vil komme nye forskere som ble påvirket til å bli forskere på grunn av oppdagelsene til Jon Larsen, sier han.

– En dag vil noen komme seg over målstreken og finne ut hvordan livet på jorda oppsto. Hvis jeg kan bidra med en liten brikke i det puslespillet, så skal jeg snu meg i grava og smile, sier Larsen selv.

Vil lage utstilling

Forskningsdirektør Marianne Løken ved Østfoldmuseene synes det er stas med funnene som ble gjort på et av deres hustak.

Avdelingsdirektør Marianne Løken ved Østfoldmuseene står foran Wegnerbrakka på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg.

Avdelingsdirektør Marianne Løken ved Østfoldmuseene står foran Wegnerbrakka på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Flere mikrometeoritter ble funnet i takrenna på bygget fra 1850.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

– Det er helt fantastisk. Dette viser at et funn ikke trenger å være så stort for at effekten kan være av stor betydning, sier Løken.

Hun håper museet får muligheten til å lage en utstilling – til tross for at mikrometeorittene er på størrelse med et punktum.

– Det er ikke så lett å stille ut, men det finnes noen fantastiske bilder. Vi håper vi kan lage en utstilling der vi kobler våre egne samlinger til moderne oppdatert forskning.