Hopp til innhold

Niklas Baarli ble drapstruet – nå vil han bekjempe hatkriminalitet

TV-profilen har opplevd hat og trusler tett på kroppen. Nå er han en av flere kjente profiler som stiller seg bak foreningen FRIs nye kampanje mot hatkriminalitet.

Niklas Baarli - P3aksjonen 2017

DRAPSTRUET: Niklas Baarli stiller seg bak kampanjen mot hatkriminalitet, og håper også flere vil gjøre det.

Foto: Tom Øverlie / NRK P3

Jeg har kjent på kroppen hvor skummelt, nifst og frustrerende det kan være, så jeg tenker at alle burde stille seg bak denne kampanjen. De som ikke gjør det, må gå en tur inn i seg selv, sier Niklas Baarli.

For noen år siden ble han oppringt gjentatte ganger av en person som truet med å drepe han. Baarli anmeldte forholdet og personen ble dømt for hatkriminalitet.

I håp om at flere skal gjøre som Baarli har FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, startet en nasjonal kampanje mot hatkriminalitet som har fått navnet fri-sone.

Inge Alexander Gjestvang i FRI

Leder i FRI, Inge Alexander Gjestvang, håper kampanjen mot hatkriminalitet vil bidra til å øke kunnskapen rundt temaet.

Foto: Pressefoto / FRI

– Vi ønsker å få ut mer informasjon om hva hatkriminalitet er, og hvor skadelig det er, til en så stor del av befolkningen som mulig, sier Gjestvang.

Ble angrepet på åpen gate

For to uker siden ble Marti Evju angrepet av en stor gruppe gutter på åpen gate i Oslo. Den populære tiktokeren har anmeldt hendelsen som hatkriminalitet.

– Vi er veldig glade for å se at Marti både anmeldte og forteller åpent om hatkriminalitet. Det er viktig å synliggjøre det som mange personer med ulik minoritetsbakgrunn opplever, sier leder i FRI, Inge Alexander Gjestvang.

FRI-merke

Fri-sone-merke hengt opp på Uhørt i Oslo.

Foto: FRI

En del av kampanjen er å skape trygge rom i samfunnet. Derfor har foreningen trykket opp en rekke fri-sone-merker som bedrifter kan sette opp.

– Alle kan erklære en frisone, uansett om det er en profil i sosiale medier eller en fotballstadion. Det vil bidra til å bevisstgjøre og sørge for at folk tydelig setter ned foten og står imot hatkriminalitet.

NRK forklarer

Hatkriminalitet

Hatkriminalitet

Hva er hatkriminalitet?

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Hatkriminalitet

Eksempler på hatefulle ytringer:

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller håne (forhåne) noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt (ringeakt) overfor noen på grunn av deres:

  • hudfarge, nasjonal eller etniske opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • seksuelle orientering
  • kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
  • nedsatte funksjonsevne
Hatkriminalitet

Hva gjør jeg dersom jeg blir utsatt for hatkriminalitet?

Politiet oppfordrer alle som blir utsatt for hatkriminalitet å melde fra til lokalt politi. Dette må man i de fleste tilfeller gjøre fysisk på en politistasjon.

Hatkriminalitet

Hva med hatefulle ytringer?

Blir du utsatt for hatefulle ytringer oppfordrer politiet til å tipse om det.

På politiets sider finnes det en egen tipsportal for hatefulle ytringer. 

Store mørketall

Ifølge politiet er det en sterk økning i antall anmeldelser av hatkriminalitet.

I 2019 ble det anmeldt 761 tilfeller av hatmotivert kriminalitet, 22,0 prosent flere enn i 2018. Tall fra 2020 viser at det ble anmeldt 744 tilfeller.

Øst politidistrikt har hittil i år registrert 45 saker. Vidar Aasvangen, som jobber som mangfoldskoordinator i Øst politidistrikt mener mørketallene er store.

– Det er noe som jeg kaller hverdags-hatkrim, som ikke blir anmeldt. Det skjer hele tiden. Mange tror at de bare må tolerere det fordi det er mye uvitenhet om hva hatkrim er.

Aasvangen oppfordrer alle som blir utsatt for hatkriminalitet å anmelde.

– Gå til politiet og anmeld saken som hatkrim, så får etterforskning og påtaleansvarlig ta en avgjørelse på hva det ender opp med.