– En kommune uten hytter med 200 innbyggere, får omtrent det samme i overføringer som en kommune med 200 innbyggere og 40.000 hytteinnbyggere, sier administrerende direktør i NHO reiseliv, Kristin Krohn Devold.
Selv ferierer hun på hytta i Hemsedal denne sommeren.
– For meg, som for veldig mange nordmenn, er hyttekommunen en hjemstedskommune på lik linje med der vi bor til daglig, sier Krohn Devold.
Vil endre prinsippene for statlige overføringer
I starten av koronanedstengningen ble folk nektet å reise på hytta. Hyttekommunene fryktet de ikke kunne tilby god nok helsehjelp til folk som var smittet av korona. Debatten raste.
Les mer om hytteforbudet:
Slik mener Kristin Krohn Devold vi kommer til å tilbringe mer tid i årene som kommer. Her ligger hun i en hengekøye ved hytta si i Hemsedal.
Foto: Caroline Utti / NRKEtter at forbudet ble opphevet, strømmet folk til hyttene. Slik vil det fortsette, mener Krohn Devold. Hun tror folk vil bruke hyttene sine stadig mer, både som et andre hjem og som base for norgesferie i årene som kommer.
Derfor mener hun det er på tide å se på hvordan staten fordeler midler til kommunene. Penger som skal gå til infrastruktur og offentlige tjenester.
– Det bør være en bedre balanse mellom hvor folk oppholder seg, hvor de legger igjen pengene sine, og også hvilket tilbud kommunen er i stand til å gi til sine hytteinnbyggere, sier Krohn Devold.
Er du på hytta eller campingplass i en annen kommune, har du rett til helsehjelp. Her har sarpsborgmannen Ove Ølmheim besøk av hjemmesykepleien i Hvaler.
Foto: Ingrid Mathilde Langvik / NRKEkstra utgifter for hyttekommunene
Hvert år blir det regnet på hvor mye penger kommunene skal få. Da er innbyggertall en viktig faktor. Men hytteeiere og fastboende telles ikke på lik linje. Til tross for at de tilreisende har krav på en del av de samme helsetjenestene i hyttekommunen som de har hjemme.
Det er godt å kunne reise litt vekk fra hjemmet, og da er det godt han får den hjelpen han trenger, mener Ove Ølmheim.
Foto: Ingrid Mathilde Langvik / NRKEn som setter pris på helsetjenestene i sin feriekommune, er Ove Ølmheim. Sarpsborgmannen trenger hjelp fra hjemmesykepleien minst annenhver dag.
Han og kona bruker mye tid i campingvogna i nabokommunen Hvaler. Der får han en kjærkommen avveksling, og han føler seg trygg.
Han får like ofte besøk av hjemmesykepleien som han gjør hjemme, selv om han ikke er bosatt i kommunen. Ølmheim mener han i dag er en ekstrautgift for Hvaler.
– Etter det jeg har forstått, fikk de tidligere penger fra kommunen du kom fra. Men det er tatt bort nå. Det vinner de i hvert fall ikke på her ute, og det synes jeg er fryktelig galt.
At de ferierende i Hvaler er en ekstra belastning for kommunen, er det liten tvil om, forteller fungerende leder for Hvaler hjemmesykepleie, Johanne Langvik. Hvert år må de ta seg av rundt tjue pasienter som ikke er fastboende.
– Det gjør at vi må ha økt bemanning. Noen av feriebrukerne er her i mange måneder, og det er kommunen som betaler den helsehjelpen de har krav på, sier Langvik.
– Krevende å endre systemet
De statlige overføringene er i hovedsak basert på hvor folk er bosatt, bekrefter statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Raymond Robertsen (H).
Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Raymond Robertsen (H), sier kommunene kan søke om ekstra midler hos Fylkesmannen, hvis de skulle ha ekstraordinære utgifter knyttet til hytteturistene.
Foto: Vegar Erstad / NRKAlle kommuner har mulighet til å innføre eiendomsskatt. Sammen med økt handelsaktivitet og dermed flere sysselsatte i hyttekommunene, vil det øke kommunens inntekter, mener Robertsen.
Han hevder en endring av statlige overføringer basert på hvor folk er, vil være krevende.
– Vi har ikke noe system som registrerer hvor folk oppholder seg til enhver tid, og det er ikke sikkert vi ønsker å ha et slikt system heller, avslutter Robertsen.
