Både tysk og norsk etterretning brukte den skjulte bunkeren

Anlegget, som er bygget over to plan, ser ikke lenger ut som det gjorde under krigen.

– Den er strippet for elektriske installasjoner. Det er fortsatt elektrisitet og aggregat her, men telefonavlyttingsutstyret er ikke her lenger, forteller byantikvar i Oslo, Janne Wilberg.

Ikke bare tysk etterretning

Bunkeren var en del av et større anlegg som tyskerne anla under 2. verdenskrig.

– Det er ikke den største bunkeren, men den er en del av flere bunkere i området som hadde forskjellige funksjoner. Den tyske sikkerhetstjenesten holdt til i dette systemet, forteller Wilberg.

Et steinkast unna ligger Victoria terrasse, som var hovedkvarteret til Gestapo under okkupasjonen.

Men det var ikke bare tyskerne som drev med overvåking fra Ruseløkka. Etter krigen tok de norske hemmelige tjenestene anlegget i bruk.

– Det er til denne bunkeren man knytter den store overvåkningsskandalen og Lund-kommisjonen, forklarer Wilberg.

Lund-kommisjonen var en kommisjon nedsatt av Stortinget i 1994 som skulle granske påstander om at norske hemmelige tjenester drev ulovlig overvåking av norske borgere etter 1945. I 1995 kom rapporten hvor de blant annet fastslo at Ruseløkka bunker hadde blitt brukt av E-tjenesten fra 1949 til 1970 til å overvåke telefonsamtaler mellom nordmenn og utenlandske virksomheter.

Fram til 1989 var anlegget i bruk av Forsvaret.

– Men telefonavlyttingsutstyret er ikke her lenger, sier Wilberg.

Stenges igjen

Bunkeren ble forseglet i 2000, og det blir den nok en gang på torsdag. Da blir den ene av de tre inngangene som nå er åpen, blokkert. Nye Ruseløkka skole skal på plass.

– Bunkeren egner seg hverken til å bruke eller formidle noe. Jeg håper at man kan markere inngangen bunkeren i den nye skolegården, sier byantikvar Willberg.