Hopp til innhold

Natalina holdt identiteten skjult i 28 år

Natalina Jansen har følt på stigmatisering hele livet. Nå håper hun at flere åpner øyene opp for norsk rom.

Natalina Jansen

SKJULT IDENTITET: I flere år opplevde Natalina Jansen diskriminering som norsk rom.

Foto: Amalie Fagerhaug Evjen / NRK

– Da jeg var liten fikk jeg beskjed av foreldrene mine om å ikke si noe om opphavet mitt. Det var for å beskytte meg selv, sier Jansen.

Hun har bodd hele livet sitt i Norge, men hun vil ikke kalle seg norsk.

– Jeg er fra allemannsland. Jeg er rom og virkelig stolt av det.

I dag er det omkring 500 norske rom og 10.000 romanifolk i Norge. To av fem minoriteter.

Deres historie er et svart kapittel i norgeshistorien. Mange tør ikke å fortelle om bakgrunnen sin i frykt for stigmatisering.

Preget av fordommer

Natalina bor i Sarpsborg og har stiftet familie. Hun forteller at oppveksten har vært preget av diskriminering.

– Vi var mye på campingplasser, fordi vi likte å være ute. For å bli akseptert måtte jeg si at jeg var fra India, istedenfor å si at jeg var romer. Noen ganger måtte vi dra. Det var en vond følelse.

Den samme følelsen bærer hun fremdeles med seg i dag. Når familien skal på camping, vil hun helst holde seg inne i bilen.

Naftalina Jansen

Jansen er ikke i tvil om at alle kan heve stemmen, kjempe mot urett og finne trøst i kunnskap om sin egen historie.

Foto: Amalie Fagerhaug Evjen / NRK

– Jeg har mange eksempler. Når vi går inn på et kjøpesenter føler jeg ofte at vi blir fulgt nøye med på av vaktene.

Hun mener det har blitt bedre, men det er takket være at flere tør å stå frem og si hvem de er.

– Vi er et folk som har vært i Norge gjennom flere generasjoner, og vi kommer alltid til å bli her, sier Jansen.

I 2015 arbeidet hun for at norske myndigheter skulle komme med en offentlig beklagelse til norske rom for måten de er blitt behandlet på.

Norske rom svarer på anonyme spørsmål fra publikum i "Ikke spør om det"-episoden "Norsk rom". Hele episoden kan du se i NRK TV.

Norske rom svarer på anonyme spørsmål fra publikum i «Ikke spør om det»-episoden «Norsk rom». Hele episoden kan du se i NRK TV.

Reisen som endret alt

I 2010 reiste Jansen på ferie til Israel. Det ble en mer personlig reise enn hun forventet. Der fikk hun se bilder av bestefaren og store deler av slekten som ble tatt til fange under andre verdenskrig.

Bestefar Papo overlevde på utrolig vis grusomhetene i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.

Historien var blitt holdt skjult for Jansen.

– Til sine barn og barnebarn fortalte han aldri om krigen, han prøvde, men begynte bare å gråte.

Da hun forstod hvorfor han gråt, begynte hun selv å gråte.

Natalina Jansens bestefar

Bestefaren til Jansen var 16 år da han overlevde krigen.

Foto: Amalie Fagerhaug Evjen / NRK

– Der var besteforeldrene mine, deres foreldre, søsken og søskenbarn i transportlister fra Malines, en samlingsleir i Belgia. Derfra skulle de sendes videre til tilintetgjørelsen i januar 1944.

Som følge av «sigøynerparagrafen» ble 68 romer nektet innreise til Norge via Danmark i 1934. Familien til Jansen var blant dem.

Over halvparten av de avviste var født i Norge og de fleste av dem hadde papirer som knyttet dem til landet.

Nazistiske styresmakter deportert 66 norske romer fra det okkuperte Belgia til Tyskland. Kun fire av dem overlevde. De fikk ikke komme inn i Norge før i 1956.

– Hadde ikke Norge nektet familien min innreise, hadde nok flere av slektningene overlevd krigen.

NRK forklarer

Norsk rom/romani

Sigøyner, rom, romfolk eller romer?

  • Norge har hatt grupper av romani-talende folk i flere hundre år. I dag er det to hovedgrupper i landet. Disse betegner seg selv som rom og romani.
  • Rom utgjør den østeuropeiske-gren av romanifolket, til forskjell for de nordvesteuropeiske romani/tater. 
  • Forskere antar at begge disse slektene har sin opprinnelse i India, og at de kom til Norge på 1500-tallet. I starten ble norsk rom kalt «sigøynere». Opprinnelsen til begrepet er omdiskutert. I Norge har «rom» blitt den offisielle betegnelsen på folkegruppa i dag. 

Sigøynerparagrafen:

 

  • I løpet av en periode på seks år, fra 1921 til 1927, utformet norske myndigheter utformet en konsekvent «sigøynerpolitikk». Politikken gikk i korte trekk ut på at den norske staten systematisk registrerte romer, fratok dem deres statsborgerlige rettigheter og utviste så mange av dem som mulig, for deretter å nekte dem adgang til landet.
  • Denne politikken ble befestet gjennom den såkalte «sigøynerparagrafen».

Holocaust:

  • Med henvisning til «Sigøynerparagrafen» ble 68 romer nektet innreise til Norge via Danmark i januar 1934. Over halvparten av de avviste var født i Norge og de fleste av dem hadde legitimasjonspapirer som knyttet dem til landet.
  • De hadde i perioder reist på det europeiske kontinentet, men ønsket seg tilbake til hjemlandet Norge. Etter flere utvisninger var mer eller mindre alle norske romer bevisst drevet ut av landet, uten mulighet til å vende lovlig tilbake.
  • De påfølgende ti årene levde flertallet av norske romer i Belgia, der de hadde fått midlertidig opphold på såkalt humanitært grunnlag. 

Nektet adgang til Norge:

  • I perioden fra november 1943 til slutten av januar 1944 deporterte nazistiske styresmakter 66 norske romer fra det okkuperte Belgia til utryddelsesleiren Auschwitz II-Birkenau. Bare fire av de 66 deporterte overlevde. 
  • De første norske romene vendte tilbake til Norge sommeren 1954. «Sigøynerparagrafen» sto på denne tiden fortsatt uendret i den norske fremmedloven. I 1956 ble «sigøynerparagrafen» offisielt opphevet. For en del rom-familier fortsatte kampen for norsk statsborgerskap helt frem til 1970-årene.

Unnskyldningen fra regjeringen

 

  • HL-senterets rapport «Å bli dem kvit» (2015) dokumenterte hvordan norske myndigheter hadde ført en politikk fra mot rom fra 1915 og fram til 1956 som var preget av rasisme og utestengelse og hvordan denne politikken medvirket til at norske rom kunne massemyrdes av det tyske nazi-regimet under 2. verdenskrig.
  • Som et resultat av rapporten kom regjeringen ved Erna Solberg 8. april med en uforbeholden beklagelse til norske romer. Regjeringen lovet ved samme anledning at den norske romminoriteten ville få en kollektiv erstatning.

Tilreisende romer fra Romania:

  • I tillegg til rom og romani-familiene er det flere andre grupper av romer i landet. Det store flertallet som kommer fra Romania. Tilreisende romer begynte for alvor å komme til Norge etter at Romania fikk medlemskap i EU i 2007.
  • I Romania utsettes romer for omfattende diskriminering og marginalisering. Hovedgrunnen for at så mange reiser ut fra landet på jakt etter et bedre liv er arbeidsløshet og dyp fattigdom.
  • Tilreisende romer har ofte blitt gjenstand for negative holdninger i media og den offentlig debatten.

Kilde: Kirkens bymisjon

– Norsk rom opplever diskriminering hver dag

Da Jansen kom hjem fra Israel bestemte hun seg for å grave videre. Hun besøkte HL-senteret i håp om få norsk rom sin historie frem i lyset.

Maria Schwaller Rosvoll er prosjektkoordinator på senteret. Hun har jobbet med norsk rom siden 2006.

Hun har blant annet utarbeidet rapporten «Å bli dem kvit», som viser hva som skjedde med norske rom før, under og etter krigen. Jansen var rådgiver for rapporten.

Maria Schwaller Rosvoll

Prosjektkoordinator ved HL-senteret, Maria Schwaller Rosvoll dykker ned i arkivet i Ander i Frankrike på leting etter norske romer.

Foto: Carl Emil Vogt

– Jeg er sikker på at de blir utsatt for diskriminering hver dag. Folk kan og vet veldig lite om rom generelt, dessverre. Det er en liten minoritet i Norge, noe som gjør at få har møtt dem, sier Rosvoll.

HL-senteret utførte en undersøkelse om holdinger i 2012 og 2017. Begge årene kom det fram at rom er den minoriteten som nordmenn vil ha minst kontakt med.

– Uansett hvor de går blir de fulgt etter av vektere. Det er nok ikke bare en følelse de har, det er veldig reelt. Jeg mener nordmenn går glipp av mye ved å ikke bli kjent med romere.

Rosvoll mener noe burde gjøres for å stanse diskrimineringen.

Natalina Jansen

På kjøkkenet hjemme i Sarpsborg tilbringer Jansen mye tid. Mat er en viktig del av kulturen.

Foto: Amalie Fagerhaug Evjen / NRK

– Hvis vi skal være snille, så kan vi si at fordommene kommer fordi folk har lite kunnskap. Men alvorlig talt, diskrimineringen har rot i en aktiv politikk fra myndighetene. Mens mediene målbærer fordommene.

Nå håper Natalina Jansen at barnet hennes slipper å vokse opp med fordommer.

– Jeg kommer til å kjempe for mitt folk, vår egen historie og identitet. Det skal jeg gjøre så lenge jeg lever.

Er det greit å si sigøyner? Må dere spille trekkspill?

Er det greit å si sigøyner? Må dere spille trekkspill?