Kunsthistoriker om fjerning av Krohg-maleri: – Dette er klassisk sensur

– At noen på våre vegne skal foreta den sensuren, det synes jeg er en farlig utvikling, sier kunsthistoriker og forfatter Tommy Sørbø.

Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» fra 1893 viser den norrøne oppdageren som regnes for å ha vært den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika rundt år 1000.

Maleriet prydet tidligere trappehallen i det gamle Nasjonalgalleriet.

Nå er det plassert i et magasin i kjelleren til det nye Nasjonalmuseet.

Museet begrunner det slik.

– Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde, sier avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet til Aftenposten

Dette får mange til å reagere.

– Sleivete og lite gjennomtenkt

Nå beklager hun.

– Her vil jeg bare legge meg helt flat. Dette var en sleivete og lite gjennomtenkt bemerkning, sagt i forbifarten. Jeg mener ikke at Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» er kolonialistisk, sier Högkvist i en skriftlig kommentar sendt til NTB

Uttalelsen har også skapt til dels kraftige reaksjoner i sosiale medier.

– Jeg beklager at jeg har satt i gang en diskusjon om kansellering. Krohgs verk er ikke kansellert av Nasjonalmuseet, sier Högkvist søndag.

Få malerier kunne hengt oppe

Kunsthistoriker Tommy Sørbø reagerer ikke på at Nasjonalmuseet setter bilder i kjelleren. Det er noe alle museer gjør.

Men han reagerer på begrunnelsen i dette tilfellet.

– Den er både ahistorisk og skremmende.

Han kaller det sensur.

– Det er en klassisk sensur og si at dere er ikke modne nok for dette bildet.

Dersom man skulle legge Nasjonalmuseets begrunnelse på kunsthistorien til grunn, mener kunsthistorikeren at svært få malerier kunne hengt fremme.

– Rembrandt, Caravaggio, Michelangelo. Ned i kjelleren med det. Sensur, sensur.

Han viser til at kunstverk bærer med seg sin tids holdninger og ideologier.

– Vi er jo ikke så dumme at ikke vi gjennomskuer det som publikum, sier Sørbø.

Også Rødt-politiker Mímir Kristjánsson er enig:

– Vi må tåle å se de bildene som ikke holder de moralske og politisk korrekte standardene vi har 2020-tallet, når bildet er laget på 1880-tallet.

Men legger til:

– Det er ikke et kolonialistisk bilde. Leiv Eiriksson koloniserte ikke Amerika. Det var det noen andre som gjorde, mye senere.

Modernisering

Christian Krohgs kjente maleri av Leif Eiriksson som oppdager Amerika er ikke det eneste som har havnet i kjelleren. Det har også skjedd med flere andre kjente malerier.

Museet sier de gjør dette som en del av en modernisering av museets profil.

Ifølge avdelingsdirektør Stina Högkvist, ønsker museet å utfordre en standard som historisk utgjøres av hvite, mannlige kunstnere.

– Vi viser nå flere kvinnelige kunstnere, flere samiske kunstnere og mer kunst av personer som tilfeldigvis ikke er født med hvit hudfarge. Dette skal vi fortsette med, sier Högkvist.

– Vi skal ha et samfunnsrelevant, fresht blikk på kunsthistorien.

Kunsthistoriker Tommy Sørbø, mener Högkvist motsier seg selv, dersom hun med fresht mener provoserende, alternativt, litt pirrende.

– Hadde hun våget å la Leiv Eikson fortsatt oppdage Amerika, så ville hun jo kanskje ha trukket til seg litt publikum.

Han mener det ikke er noe i veien for å problematisere det.

Å henge det opp sammen med en annen måte å forstå Amerika og hvem som oppdager hvem på.

– Men det er det å fjerne det, og tenke at liksom dette er for farlig. Det synes jeg er en dyp undervurdering av publikum.

– Ikke riktig klokt

Tidligere kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes var raskt ute med å reagere på nyheten på Facebook.

I kommentarfeltet utdyper hun:

«Vi snakker om et nasjonalmuseum. Med alt det innebærer. Da skal man vel løfte frem nasjonalikonene. Gjerne diskutere dem. Men å hoppe rett til konklusjonen «kolonialistisk», og å bruke det som argumentet for å ta det ned fra veggen, det er ikke riktig klokt!»

Moxnes mener det ikke er Nasjonalmuseets oppgave å sensurere eller kansellere kunst.

– Man kan diskutere kunst. Man kan se på det. Man kan vise det frem og si, hva tenker dere om det.

– Men å sette i skammekroken? Nei.

Hvordan betegner du det Nasjonalmuseet nå gjør?

Jeg synes at det er en uklok måte å forvalte Nasjonalmuseets samling på.

Farlig måte å forvalte kulturarv på

Tommy Sørbø er enig med Moxnes.

– Det er ikke bare en uklok, men det er en farlig måte å forvalte vår felles nasjonale kulturarv på.

Hvorfor det?

– Fordi. Hvem vet hvor grensen går neste gang.

– Hvis noen kan påberope seg en krenkethet av et maleri av Lars Hertervig eller av Karl Erik Harr. Ja så må man jo ta hensyn til det. Hvem vet da hva som da skjer om fem år eller ti år?

Ifølge Sørbø skal et Nasjonalmuseum både speile historien og vise det beste av kunst man har å by på. Og at kvalitet ikke alltid matcher med demokrati og gode tanker.

Han trekker en sammenligning til litteraturens verden.

– Knut Hamsun skrev fantastiske romaer, men han hadde jo et syn på politikk og rase ikke minst som ikke er akseptabel i dag.

– Men vi kan ikke sensurere bøkene hans av den grunn.

Besøkende lar seg engasjere

Hege Hofstad er på besøk på Nasjonalmuseet denne søndagen. Hun har ikke latt seg provosere av at bildet ligger i kjelleren:

– De har det hodeskallet-verket i stedet for, og jeg tenker at vi må jo fornye oss og få nye inntrykk. Jeg synes det er helt greit at man bytter ut.

Men hun skjønner at direktøren har beklaget uttalelsen.

– Det er nok mange som tar det ille opp. Og det var jo ikke det på 1800-tallet, da var det ikke kolonialistisk, de tenkte ikke sånn på det da. Men jeg synes det er veldig interessant om man tar fram disse gamle bildene og setter dem i en kontekst som får oss til å tenke.

– De som er opptatt av alternative framstillinger av kunstsmak, de kunne fått lov til å gå ned i den kjelleren og hentet fram alle de bildene for å vise til sitt alternative kunstsyn, tror Simon Invje, som er på besøk på Nasjonalmuseet.

– Og hvorfor finnes ikke et sånt rom allerede, der alle som har et annet syn enn de som bestemmer i dag, får lov til å bruke det rommet og hente ting fra den katalogen og faktisk kuratere det rommet? Da ville vi fått en kjempefin debatt.