Det er november 2018. Solveig Ask er på vei hjem til Lier i Buskerud etter å ha besøkt barn og barnebarn i Drammen. I buret bak i bilen har hun den halvannet år gamle field spanielen Nellie.
Etter å ha tatt av fra E18 begynner plutselig Solveig å kjenne på en ekstrem kvalme og uvelhet. Så blir det svart.
Et illebefinnende gjør at hun frontkolliderer med en annen bil. Sjåføren av den andre bilen mister livet. Solveig får brudd i nakken, ankelen, kragebeinet, punkterer en lunge og brister flere ribbein. At hun overlever, er nærmest et mirakel.
Hundens psyke kan behandles
Skal man bry seg om hvordan dyr klarer seg i ulykker, når det for mennesker står om liv og død? Ja, mener veterinær Gry Eskeland, som er en av Norges fremste veiledere på dyreadferd.
– Hvis du tenker deg hvor mange hunder som er med på bilturer og sannsynligvis opplever bilulykker, frykter jeg at mange hunder ikke har fått noe hjelp i ettertid.
Det finnes ikke tall på hvor ofte det skjer, men hvert år er dyr, først og fremst hunder, involvert når eieren krasjer i bil. Ifølge Eskeland kan hunder, på samme måte som mennesker, utvikle store angst- og fryktproblemer.
– Vi vet at hunder i større grad er sensitive for sterke lyder. Hvis vi sier at ti prosent av menneskene ville fått problemer av en tilsvarende hendelse, så vil det kanskje være tretti til førti prosent av hundene som får problemer.
Eskeland har blant annet behandlet en schæfer som kom til henne et år etter den hadde vært med i en kjedekollisjon i en tunnel. Den reagerte på høye lyder, og fikk store problemer med voldsom pesing når han kjørte gjennom tunneler i etterkant av ulykken.
– Frykt er vanskelig å snu. For denne hunden tok det for lang tid før han fikk hjelp, og den utviklet angst for stadig nye lyder. Til slutt ga eieren opp.
- LES OGSÅ:
Likevel har flere hundeeiere blitt oppmerksomme på at hundens psyke kan behandles. For en traumatisert hund finnes det en annen utvei enn avliving om man tar tak i problemet tidsnok.
– Jeg jobbet med en labradoodle som lå i bagasjerommet til en bil parkert 150 meter unna der bomben gikk av 22. juli. Der oppsøkte eieren hjelp med en gang. Gjennom gradvis tilvending av lyder og lukter, klarte vi å snu angsten etter seks til åtte måneder med trening og behandling.
Livsfarlig med løse hunder
Mens Solveig blir kjørt av gårde i ambulanse, sitter Nellie fastklemt i et sammentrykt bur i bagasjerommet. Brannvesenet må skjære og rive opp buret for å få henne løs. Hun er skjelven, men tilsynelatende i grei fysisk form og klarer å krabbe ut av bilen for egen maskin.
– Hvordan noen kan ha overlevd inne i det krønsja buret, det begriper ikke jeg.
Det sier mannen til Solveig, Roger Ask Simonsen, i dag, tre måneder etter ulykken.
– Jeg kan bare forestille meg hvor livredd også Nellie har vært.
Det er naturligvis å redde menneskeliv som er første prioritet på et ulykkessted, men ikke rent sjeldent hender det at politiet kjører hunder med utrykning for å sørge for at også de får øyeblikkelig hjelp.
– Vi vet hvor viktig hunden er for eieren sin, og vi er forpliktet til å redde og ta vare på dyr, sier trafikkoordinator i Sør-Øst politidistrikt, Henning Johansen.
Etter å ha vært i operativ utetjeneste i nesten 30 år har han sett det meste.
– Jeg husker spesielt godt en setter som kravlet rundt på forbeina med knekt rygg etter en frontkollisjon. Jeg skulle ønske enda flere hundeeiere var opptatt av å sikre hunden sin forsvarlig i bil. Både med tanke på hundens sikkerhet, men også din egen. Det er livsfarlig å kjøre bil med løse hunder eller andre løse gjenstander.
– Må klare å se bikkja
Nellie hadde neppe overlevd uten et forsikringsgodkjent hundebur. Hun ble kraftig forslått, men kom ellers fra ulykken med en blødning i urinblæra som gror av seg selv.
– Jeg hadde aldri trodd hun skulle hoppe inn i en bil noen gang igjen, men da svigerdatteren vår hentet henne hos veterinæren, hoppet hun inn med en gang og har aldri hatt noen problemer med det siden, forteller Solveig.
- LES OGSÅ:
De var forberedt på at den livlige hunden kanskje ikke ville være helt seg selv.
– Men jeg kan ikke si at jeg har oppdaget noen særlig forskjell, heldigvis. Vi har vært opptatt av å sørge for at hun får den hjelpen hun trenger, sier Roger.
– I motsetning til oss er jo hunder helt hjelpeløse og prisgitt eierne sine. Når vi står midt i en krise, må vi klare å se bikkja oppi det hele også. Det ansvaret må vi ta.