Randi Schie fra Rakkestad i Østfold har gjennom årene hvilt seg og drukket flere kopper kaffe på steinhella på gårdstunet.
Det måtte hun slutte med i fjor. Da fant arkeologene spor av minst 35 runer fra 400-tallet på den 2,5 meter lange og litt over 1 meter brede steinhella. Funnet av Øverby-steinen ble kalt en «ellever» på en skala fra én til ti.
Steinen inneholder runer fra 400-tallet, som er det eldste runealfabetet. Det er svært sjeldent man finner slike runer.
– Jeg fikk frysninger på ryggen da jeg skjønte at dette var skikkelige gamle saker, sier rune-ekspert Karoline Kjesrud, som arbeider ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Siden den gang har hun jobbet med å avdekke steinens hemmelighet.
Kanskje en historie om kjærlighet
Steinen sto en gang oppreist, mest sannsynlig i skogholtet rett i nærheten av gården. Da arkeologene løftet den, dukket det opp mer skrift – men mye var forvitret.
Nå har forskerne ved hjelp av digitale hjelpemidler klart å utarbeide en tolkning:
«Hugg runer, dyktige iril, inn for Isni»
– Så er jo spørsmålet: Hvem er irilen? Og hvem er Isni? For da har vi to personer som levde på 400-tallet en gang, sier Kjesrud.
Kort forklart tror man ordet irilar, som man også har funnet på andre steiner i Norden, er en stillingsbeskrivelse – en tidlig jarl, som de mener er en militær leder.
Det er denne jarlen som har reist steinen til minne for Isni, som de tror kan være et kvinnenavn.
– Det er en historie om familiære bånd som skjuler seg her. Denne jarlen har kanskje begravd sin kone, sin mor eller datter, sier Frode Iversen, professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum.
- Her kan du lese hele forskerartikkelen i tidsskriftet Viking
Isnis smykke?
Grunnen til at arkeologene mener runesteinen kan være tilknyttet en kvinne, er fordi man like i nærheten av der runesteinen sto fant en grav fra samme tidsalder. I den graven fant man et smykke, som kanskje tilhørte Isni fra runesteinen.
Hva som skjer videre med steinen er ikke avgjort, men for Randi og Olav Schie er det interessant å høre om et mulig ektepar som bodde på samme sted for over 1000 år siden.
– Ja, det er veldig spennende. Jeg kan liksom ikke forstå enda at den steinen som vi har hatt liggende her kan ha så stor betydning. Det er jo helt utrolig, sier Randi.