«Guro» fikk ugyldig varsel om permittering: Fikk ikke lønn på to måneder

– Det var en ganske desperat situasjon for meg, sier «Guro».

Hun var ansatt i en restaurant på Østlandet i 2019. Bedriften hadde dårlig økonomi og da de mistet skjenkebevilling fikk hun varsel om permittering.

Hun gikk til NAV og ba om dagpenger. Men NAV mente at permitteringen var ugyldig.

Dette var bedriften uenig i. De betalte ikke lønn til «Guro».

– Jeg hadde ikke noe inntekt i juli, august og september. Heldigvis har jeg en kjæreste som har jobb og kunne betale husleie, billån og regninger.

«Guro» ønsker å være anonym på grunn av videre jobb i bransjen. NRK kjenner identiteten hennes.

Hun fikk bistand fra Fellesforbundet, som mener hun var utsatt for lønnstyveri. De vant frem i Forliksrådet, men hennes tidligere arbeidsgiver tok saken videre til retten.

Har mange lignende saker

– Problemet er stort. Det vi har nesten flest saker på er lønnstyveri. Vi hilser det at det nå blir straffbart kjært velkomment, sier daglig leder i Fellesforbundet i Østfold, Stig Hansen.

For tidligere har man ikke fått noe straff.

Men fra 1. januar 2022 kan det være straffbart å ikke utbetale lønn, tillegg og feriepenger. Grovt lønnstyveri kan straffes med inntil seks års fengsel.

Hansen sier det kan være mange årsaker til at bedrifter ikke utbetaler lønn.

– Det er mange useriøse folk. Og så kan det være at de ikke har råd. Spesielt for restauranter kan det være litt koronabetinget kanskje, men ofte er det sosial dumping og dårlige forhold som gjør det.

Fordi loven er ny finnes det ikke noen dommer som forteller når uteblitt lønn er lønnstyveri og ikke.

Alvorlige saker kan bli anmeldt

– I snitt så finner vi avvik i 25 prosent av de tilsynene som vi gjør. Og så er det selvfølgelig forskjell mellom de allmenngjorte bransjene, sier avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet, Torgeir Moholt.

Han sier dette ikke gir en tilstandsrapport for samfunnet som helhet.

Allmenngjorte bransjer har blant annet regler om minstelønn. Årsaken til dette er at utenlandske arbeidstakere ikke skal få dårligere lønn eller arbeidsvilkår enn det som er normalt.

Totalt gjelder dette ni bransjer i Norge. Blant disse er bygg, overnatting, servering, catering og renhold.

Arbeidstilsynet kommer til å vurdere å anmelde de alvorligste sakene.

– Det er en vurderingssak som vi må gjøre i de enkelte sakene, om det er så alvorlig at det bør anmeldes.

Arbeidstilsynet kan også gi overtredelsesgebyr dersom en bedrift ikke utbetaler lønn.

Fikk medhold i retten

For «Guro» endte det til slutt med at hun fikk lønnen hun hadde rett på. I tingretten ble bedriften dømt til å betale ut lønn og sakskostnadene hennes.

Advokatene til bedriften mener at saken dreier seg om lovligheten av permittering, ikke lønnstyveri.

Advokaten deres la frem påstand om frifinnelse.

– Da vi kom inn i bildet som advokater hadde vi en dialog med bedriften. Da så både vi og bedriften at det var en del man hadde misforstått. Da man så det, ble en del summer utbetalt til henne, sier advokat Ingrid Mjøsund.

– Når det gjaldt selve saken og det å møtes i retten knyttet det seg i hovedsak til permittering og adgangen til å permittere.

Tingretten mente at bedriften ikke hadde saklig grunnlag for permittering.

«Guro» er glad for at saken er avgjort. Men det tok lang tid – to år.

– Til slutt ville jeg bare vite hva som var rett. Pengene var ikke så viktig for meg. Den saken er i fortiden og jeg hadde allerede fått ny jobb.