– En del av disse folka kommer med grove påstander og anklager om korrupsjon

Ulf Leirstein sitter i justiskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet. Han forteller til NRK.no at han gjennom årenes løp har blitt kontakta av hundrevis av mennenesker som har føler seg urettmessig behandla i forskjellige statlige instanser.

– Både jeg og partiet har brukt mye tid på enkeltsaker, og vi har flere ganger tatt opp dette med rettssikkerhet. Derfor er tanken nå å få alt dette inn i mer ordnede former, forklarer Leirstein.

Han forteller videre at arbeidsgruppa skal gi han innspill, og medlemmene får mulighet til å presentere saker til han, samt komme med råd om eventuelle lovendringer som kunne hjulpet dem.

– Men det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å følge alt de sier, forsikrer Frp-politikeren.

Sterke reaksjoner

Men opprettelsen av Leirsteins nye gruppe har ikke gått upåaktet hen. De første reaksjonene kom på at gruppen ble omtalt som Stortingets Rettssikkerhetsgruppe.

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen skriver i et debattinnlegg på nettsidene til Aftenposten at navnebruken er alvorlig fordi gruppens sammensetning er meget spesiell og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner.

Jusprofessoren reagerer også på sammensetningen av gruppa, med medlemmer han beskriver som konspirasjonsteoretikere.

– Det er en helhet her som jeg reagerer på. En del av disse folka er mye ute i offentligheten, de prøver å påvirke, og kommer med grove påstander og anklager om korrupsjon. Når det kombineres med legitimiteten som gis av Leirstein, så blir dette vanskelig å svelge, sier Hans F. Marthinussen som er jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

- Vi har jo ikke hatt en popularitetskonkurranse

Marius Reikerås er leder av rettsikkerhetsgruppa, og er også den som har satt den sammen. Han sier reaksjonene er som forventa:

– Denne gruppa er jo ikke satt sammen på bakgrunn av en popularitetskonkurranse. Dette er folk som har påpekt feil i rettsapparatet, og det er derfor jeg har spurt om de vil være med på å tale folkets sak inn mot Stortinget om mangler i lovgivninga.

At de kalte seg Stortingets rettssikkerhetsgruppe var en glipp, fremholder Reikerås, og sier de har beklaget det.

Men dere blir kalt blant annet konspirasjonsteoretikere, hva synes du om det?

– Det er som forventa. Vi har mye personlig erfaring. Jeg reagerer ikke på den kritikken, men jeg reagerer på at de dømmer oss før vi i det hele tatt har gjort noe, sier Reikerås.

Det holder ikke for jusprofessor Hans F. Marthinussen. Han sier til NRK.no at det er en grunn til at medlemmene av gruppa ikke har kommet noe vei i rettsvesenet.

– Alle sakene er riktignok ikke like hårreisende. Noen av historiene deres er ganske triste. Så gruppens medlemmer i sin helhet er ikke idioter, det er sammensetningen jeg reagerer på, sier jusprofessoren.

Medlemmene satt til side - ser du behovet for en sånn gruppe?

– Vi bør alltid diskutere rettssikkerhet. Men du kan ikke bare sette ned en gruppe som har dårlige erfaringer med rettsapparatet. Det blir for tilfeldig.

Men er ikke de de viktigste konsekvensekspertene?

- Vi skal høre på alle som har dårlige erfaringer, men ikke når det ligger konspirasjonsteorier og beskyldninger on grov korrupsjon bak. Å sette ned et utvalg av konspirasjonsteoretikere bli ekstremt uskjønnsomt.

Leirstein er overraska

På mikrobloggnettstedet Twitter går diskusjonen friskt om bakgrunnen til medlemmene, og om deres agenda for å være med i gruppa. Samtidig mottar gruppa støtte fra flere som mener Norge trenger en slik gruppe.

Ulf Leirstein skriver i bloggen sin at han er overraska over reaksjonene som har kommet, og skriver at han ikke tar stilling til om medlemmene i gruppa har rett, men at han gir dem en mulighet til å prosedere sin sak og bruke den som eksempel på hva som ikke fungerer.

– Vi har eksempler på grov urett

Til NRK.no sier Ulf Leirstein at gruppa består av åtte til ni personer som har kontakta han i løpet av de siste åra.

– De har personlig erfaring med for eksempel barnevernssaker, nordsjødykkersaken og NAV. Det er folk som har føler seg urettferdig behandla i for eksempel finansklagenemnda, og lurt av bankenes spareprodukter - rett og slett folk som føler de har opplevd urett og som trenger å finne ut hvordan klagesystemene i Norge fungerer, og hvordan man skal kunne gå til rettsak mot staten.

Men det finnes jo allerede klagnemder, flere rettsinstanser og gjenopptagelseskommisjon?

– Men disse menneskene mener jo at disse instansene ikke fungerer. I justiskomiteen får vi mange henvendelser fra folk som føler de har opplevd urett og som påstår de er dømt urettmessig eller føler de ikke har ressurser til å slåss mot staten. Da er det naturlig at vi må sette oss ned og se på om vi har noen utfordringer i dagens rettssystem og om vi kan få til dette bedre, sier Leirstein.

- Ingen røyk uten ild

Leirstein sier det er viktig å ha rettsikkerhet på dagsorden, ikke minst på grunn av saker som Moen-saken der Fritz Moen først ble dømt for to drap på slutten av sytti-tallet, og frikjent etter sin død i 2006, og han trekker også frem saken om nordsjødykkerne hvor den norske stat ble dømt for brudd på menneskerettighetene.

- Ingen røyk uten ild. Vi har groteske eksempler i Norge. Sakene om for eksempel dykkerne og Moen er saker som har bevist at Norge ikke har alt på det tørre, sier Leirstein.

Men er det systemet som er feil?

– Man vil nok alltid ha saker hvor folk føler seg utsatt for urett, men det er ikke dermed sagt at systemet er feil. Uansett er det viktig at vi er systemkritiske. Systemene vi har laget er for å ivareta folks rettsikkerhet. Fra tid til annen så må man sette seg ned og gå skikkelig gjennom systemene, sier Leirstein til NRK.no.

Han mener menneskene som har følt urett ikke alltid har blitt tatt på alvor og blitt lyttet til, og at det derfor er viktig at de får komme med konkrete forslag til hvordan man kan bedre rettsikkerheten i Norge.

Men krever tilstanden i Norge nå at man ser på dette utenfor de allerede eksisteriende instansene?

– Jeg tror i alle fall en rekke av de enkeltsakene jeg har blitt representert at det finnes en god del mennesker som har vært utsatt for urett i dagens system, det er det ingen tvil om.