– Kun motiverte vil få helsehjelp

Drammen har skilt seg ut i nasjonal sammenheng med sin dårlige helsesøsterdekning sammenlignet med andre norske byer.

Les også:

• Her har de dårligst helsesøsterdekning

Kommunen har nå gjort grep som har vakt sterke reaksjoner rundt helsetilbudet for ungdom, sist gjort kjent i VG mandag.

Å fjerne helsesøster fra Åssiden videregående skole er fullstendig feil. Det mener både rektoren, elever ved skolen og Arbeiderpartiet.

– Det å ha god, reell og nær tilgang til skolehelsetjenesten er et virkemiddel vi trenger for å bekjempe frafall i videregående skole. Vi snakker om viktige verktøy i forebyggende arbeid, ettersom halvparten som har avbrudd fra videregående oppgir personlige årsaker og sykdom som bakgrunn for det, sier Åssiden-rektor Ann-Mari Henriksen til NRK.no, og fortsetter:

– Vi har ikke blitt spurt om råd før denne viktige beslutningen ble tatt.

Det er oppsiktsvekkende fordi det dreier seg om en grunnleggende omlegging av skolehelsetjenesten, mener hun.

– Beslutningen er tatt på faglig grunnlag, som vi har gjort politikerne kjent med, sier utdanningsdirektør i Drammen, Jan Sivert Jøsendal.

Lenger unna, men bedre

Under behandlingen av saken gjorde ikke lokalpolitikerne noe særlig oppstuss rundt endringen, får NRK opplyst av kommunen. Det var administrasjonen som bestemte seg for å ta helsesøstrene ut av skolene.

– Nå har jeg respekt for at flere kan føle at noe tradisjonelt blir tatt bort, men det er helsefaglige grunner som gjør at vi har valgt å samle helsesøstre på helsestasjonen, sier Jøsendal.

Han innrømmer at det blir en større avstand rent geografisk for en del elever som trenger helsehjelp.

– Men så vil også informasjonen om helsestasjonen bli styrket på skolen. Vi jobber hele tiden med å forbedre samarbeidet vi har med fylkeskommunen, sier utdanningsdirektøren.

Passerte uten politisk bråk

Det ble sendt ut et notat fra rådmannen til ordføreren, men det ble ingen politisk oppstandelse rundt administrasjonens forslag. Også politikerne i Drammen står fast ved valget om å trekke helsesøstrene ut av skolebygningene. Lederen for oppvektskomiteen sier det slik.

– Det som er viktig er at ungdommen har et tilbud. Det er ikke alltid ønskelig å gå til en helsesøster, men heller oppsøke noen utenfor skolen, sier komiteleder Elisabeth Linderud (H) i Drammen kommune.

Bestemmelsen skjedde uten at rektor Henriksen ble spurt om råd. Linderud forsvarer endringen med økt kvalitet i helsetilbudet.

– Det er lengre åpningstid, og i stedet for at det er en halv eller hel stilling ved hver skole, får elevene møte et heltidsansatt helsepersonell. Dessuten er det sånn at helsesøstre stort sett kan litt om alt, mens på helsestasjonene er det flere med spesialisert fagkompetanse.

Les også:

• Strømmer til helsestasjonen

Når det gjelder å fjerne helsesøster fra skolen, betyr dette egentlig at hele tilbudet er omorganisert og spisset mer mot enkeltgrupper enn før, forteller høyrepolitikeren. Rus og psykiatri er blinket ut som spesielle prioriteringer, og dessuten økes bemanningen på de vanlige helsestasjonene.

– Vi har lagt inn mer ressurser til å møte det vi venter vil bli økt pågang.

– Dette er et område vi kan komme tilbake til, om vi ikke er fornøyd med resultatene. Men vi har stor tro på at dette er det rette å gjøre, for å gi våre innbyggere det beste helsetilbudet, sier Linderud.

Vil øremerke mer

I mandagens utgave av VG går Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann ut med et forslag om å øke bevilgningene til skolehelsetjenesten.

– Dette er for dårlig. Vi foreslår derfor en ny opptrappingsplan for skolehelsetjenesten med øremerkede midler fra 2015 og i hele opptrappingsperioden, sier Torgeir Micaelsen (Ap) til avisa.

Helsetalsmannen får støtte av partikollega Lise Christoffersen fra Buskerud Ap.

– Vi ønsker å gi et helsetilbud som er tilstede for dem som trenger hjelp og noen å snakke med på skolene, sier hun til NRK.no.

– La fylkeskommunen ta over

Rektoren på Åssiden mener kommunen burde overlate ansvaret for skolehelsetjenesten til eieren av de offentlige videregående skolene - fylkeskommunene.

– Fylkeskommunen kjenner på kroppen hvilke utfordringer vi på skolenivå har når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring. Vår eier (Buskerud fylkeskommune, red.anm.) kjenner mye bedre til hvilket behov som finnes for elevene, det gjør nok ikke en kommune, sier Henriksen.

Det er lite som taler for at dagens ordning bør fortsette, mener rektoren.

– Kommunene har dokumentert at de ikke tar dette på alvor. Derfor bør fylkeskommunen få tilført pengene og ansvaret, fordi den kjenner mye bedre til hvor skoen trykker.

Les også:

• Ikke nok helsesøstre i Oslo-skolene

Henriksen tror det ligger forskjellige vurderinger bak helsearbeidet fra de ulike forvaltningsnivåene, men ønsker seg mer direkte styring over ressursene i skolehelsetjenesten - på bekostning av kommunen.

– Jeg skjønner at kommunen vil styrke sitt helsetilbud overfor de yngste barna gjennom helsestasjonene, men det gjør ikke vårt behov noe mindre av den grunn. Uten helsesøstre på skolen tror jeg vi risikerer at kun de som er mest motiverte vil oppsøke hjelp. Da er det gjerne snakk om jenter, som vil si at noen gutter kan henge etter, sier rektoren.

Selv sier utdanningsdirektøren i Drammen at det er et forbedringspotensiale på de områdene hvor kommunen opererer på fylkeskommunale arenaer.

– Men jeg tror vi skal la disse endringene virke i praksis før vi gjør noe mer med organiseringen. Dette er noe vi gjør for å styrke kvaliteten på helsetilbudet til innbyggerne, samtidig som at ansatte får et fagmiljø å høre til, avslutter han.