Minnesmerke over Roald Amundsen forfaller

– Dette skal være et minnesmerke over Roald Amundsen, der hvor luftskipsmasta sto. Nå er det bare søppel her. Det ser ikke ut, sier Dag Janrøy, som er leder av Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening.

Jarnøy mener at det er umulig å se minnesmerket, der Amundsen ble hyllet, hvis man ikke vet om det fra før.

Like stort som en fotballbane

I april 1926 ankom luftskipet «Norge» Ekebergsletta med Roald Amundsen som ekspedisjonsleder. Der var det bygd en stor mast som skulle fungere som «parkering» for luftskipet, før de reiste videre til Nordpolen.

– De fløy luftskipet fra Italia. Det var like stort som en fotballbane, så det må har vært et spektakulært syn, sier direktør Geir Kløver på Frammuseet.

Luftskipet måtte mellomlande flere steder, og det ble satt opp master blant annet på Ekebergsletta, Vadsø og Ny Ålesund på Svalbard.

– Mastene i Vadsø og Ny Ålesund står fortsatt, sier Kløver.

– Ingen tar ansvar

Historielagslederen visste ikke om minnesmerket, enda han har vært på Ekebergsletta siden han var en guttunge.

– Så var det en som spurte om jeg ikke skulle hedre minnet over Roald Amundsen i forbindelse med 75 års jubileet. Jeg lette i en time før jeg fant det, sier Jarnøy.

Messingplaten med inngraveringen var borte. Nå har Jarnøy kontaktet Oslo kommune for å finne ut hvem som har ansvaret.

– Jeg henvendte meg til forskjellige etater i kommunen, men alle peker på hverandre og sier at dette er ikke vårt bord, sier Jarnøy.

I en artikkel i Aftenposten fra 18. juni 1973, som Jarnøy har funnet, står det at Oslo kommune har reist en minneplate på stedet der Roald Amundsens luftskip «Norge» var forankret på Ekebergsletta i 1926.

Heller ikke da NRK kontaktet Kulturetaten og Bymiljøetaten var det sikkert hvem som hadde ansvaret.

Politikerne må se på saken

Nå har Jarnøy samlet sammen over 300 underskrifter, og dermed sørget for at bystyrepolitikerne må se på saken.

– Mitt håp er at politikerne ser at dette ikke er byen verdig, sier Janrøy.

Han får støtte fra museumsdirektøren på Frammuseet.

– Dette er en hendelse som bør huskes. Når man har et minnesmerke, så bør det holdes ved like, sier Geir Kløver.