Millionsum ble brukt på å øke valgdeltakelsen - likevel stemte færre i Oslo

– Flere gikk forbi og lurte på hva som skjedde her. Og når vi informerte om valget, så var det «hæ, er det valg?»

På valgdagene sto Oslos varaordfører Abdullah Alsabeehg (Ap) og delte ut lister ved Rosenholm skole i Søndre Nordstrand bydel.

Da var det mange som ikke hadde fått med seg at det var valg.

Bare drøyt halvparten av velgerne i bydelen stemte.

Valgdeltakelsen gikk ned over hele landet i år. Også i Oslo. Få steder var nedgangen så kraftig som i noen av bydelene i øst.

– Vi vet hvor folk med lav valgdeltagelse bor. Kartet er veldig klart og tydelig, sier Alsabeehg.

Valg-isbil og guider

Utviklinga bekymrer politikerne i Oslo.

Derfor ble det i vår satt ned en arbeidsgruppe som skulle finne ut hvordan de kunne få flere til å stemme.

Gruppa var leda av Alsabeehg selv.

Resultatet ble blant annet demokratiguider i hver bydel og en «valg-isbil» der folk kunne stemme, som kjørte rundt i byen. Det kosta ca. 1,7 millioner kroner.

Bare rundt 1700 stemte i den omreisende bussen. Og færre i Oslo totalt enn tidligere.

– Feila dere, rett og slett?

– Vi kan målrette tiltakene enda mer, og det tror jeg er nøkkelen for å lykkes.

For Alsabeehg sitter igjen med én stor frustrasjon etter valgdeltakelse-arbeidet.

Politisk dragkamp om tiltak

Han ville at de skulle konsentrere seg om de fire bydelene der færrest stemmer.

Det var særlig partiene på høyresida skeptisk til, ifølge ham.

For det er snakk om bydeler der Ap gjør det godt.

– Så blir det da en diskusjon. «Ja, men hvem tjener på det?». Og den diskusjonen mener jeg er helt unødvendig, sier Alsabeehg.

I stedet endte man opp med å spre pengene utover og ha de samme tiltakene over hele byen.

– Det er en vanlig oppfatning at Arbeiderpartiet tjener på høyere valgdeltakelse, sier valgforsker Johannes Bergh.

Sånn er det ikke nødvendigvis, mener han. Men tankegangen påvirker debatten, tror han.

Han var selv med som rådgiver på et møte i valgstyret i Oslo. Der endte en diskusjon om hvor lokalene for forhåndsstemming skulle stå, i en politisk dragkamp.

– Og så blir det kompromisser om at man får ett på østkanten og ett på vestkanten, for at alle skal bli fornøyd, sier han.

– En prinsippsak

Men Høyre nekter for at motstanden mot å sette inn tiltak i bare noen bydeler er politisk motivert.

– Ja, det avviser jeg helt fullstendig, sier James Stove Lorentzen (H).

I stedet handler det om likebehandling, sier han:

– Det er på et rent prinsipielt grunnlag. Vi mener at kommunen skal være helt nøytral.

Han påpeker at Høyre egentlig ikke ville ha demokratiguider eller valgbil i det hele tatt.

– Men når vi først fikk det, så skal det være likt hos alle. Og alle bydelene har jo områder som har lavere valgdeltakelse enn andre.

Peker på skolen

I tillegg til at de var mot tiltakene fra kommunen, vil Høyre også slutte å ha to valgdager.

Så hva vil de egentlig gjøre for å flere til å stemme? Lorentzens svar er å peke på skolen.

God demokratiopplæring, å ta elevene med på valgboder.

– Hvis vi klarer å gjøre det på en skikkelig måte, så har vi lagt grunnlaget for en høyere valgdeltagelse, sier Lorentzen.

Også partiene må ta grep, mener han:

– Det er vårt ansvar å sørge for at folk blir engasjert i politikk.

Politikk og gjenkjennelse

Og der har han et viktig poeng, mener valgforsker Johannes Bergh.

– Det viktigste er hva politikerne og partiene gjør for å mobilisere velgere, sier han.

For fire år siden var det mange flere som stemte i Oslo.

– Det var jo et valg som var litt preget av en slags polarisert debatt om bompenger og klimatiltak, sier Bergh.

Det er også viktig at partiene har kandidater folk kjenner seg igjen i.

Et eksempel på at det funker, er norsksomalierne, mener Bergh.

De har gått fra å være en av gruppene der få stemte til å ha rimelig høy valgdeltakelse.

– En viktig grunn er nok at det er noen sentrale personer i det somaliske miljøet som engasjerte seg i politikk, og som da fikk folk til å til å stemme i større grad, sier han.