Hopp til innhold

Merforbruk på 70 millioner

Det foreløpige resultatet for Halden kommune viser et regnskapsmessig merforbruk i 2013 på 69,1 mill kroner.

Halden kommune

I BEDRING. Milliardbedriften Halden kommunes 2013-resultat er 1,9 millioner bedre enn for 2012.

Foto: Rainer Prang / NRK

Resultatet Halden kommune kan vise til for 2013 er i samsvar med de prognosene for merforbruk man la til grunn for fjoråret.

Merforbruket i 2012 viste 71 millioner kroner og dermed er 2013-resultatet 1,9 millioner kroner bedre enn i 2012.

- 2013 var et krevende år for Halden. Vi har ikke klart å kutte nok. Vi har ikke fått rask nok effekt av ulike innsparingstiltak, sier rådmann Gudrun Haabeth Grindaker til NRK.

Les også:

Topper underskudds-liste

Det akkumulert underskuddet Halden kommune sliter med er nå på 283,5 millioner, og det setter kommunen i det øvre sjikt på en "versting-liste", over norske kommuner med store oppsamlede underskudd.

I en pressemelding fra kommunen heter det at driftsinntektene økte med 113,5 millioner fra 2012 til 2013, noe som tilsvarer 6 prosent økning.

Det meste stammer fra statlige overføringer og økt skatteinngang.

Driftsutgiftene økte i følge pressemeldingen med 93,7 millioner fra 2012 til 2013 noe som tilsvarer 5 prosents økning.

Det meste er økning i lønn og sosiale kostnader. Resterende skyldes noe økt tjenesteproduksjon innenfor lovpålagte tjenester.

I tillegg til at det ikke er kuttet nok og at de gjennomførte kuttene ikke har hatt rask nok effekt, peker rådmannen på at det er stort press på deler av tjenestene.

Les også:

Gudrun Haabeth Grindaker, rådmann i Halden

DET SKAL KUTTES MER. Halden kommunes innbyggere vil få merke kuttene i årene som kommer, forteller rådmann Gudrun Haabeth Grindaker.

Foto: Privat

Forbedret driftsresulatet

Rådmann Gudrun Haabeth Grindaker har jobbet iherdig for å gjennomføre kutt og øke inntekter vedtatt av politikerne.

Kommunen er nå inne i ROBEK-listen, og har ikke full råderett over egen økonomi. Kommuneledelsen deltar fortløpende i samlinger for ROBEK-kommunene, og målet er å lære hvordan man får til best mulig drift.

Det ble ifjor også igangsatt et omfattende lederprosjekt i Halden kommune, som skal bidra til å løfte kommunen ut av den vanskelige økonomiske situasjonen den befinner seg i.

Nå ser det ut til at arbeidet i 2013 har gitt resulater.

Halden kommune har et brutto driftsresultat for 2013 på -21,1 millioner kroner mot -41 millioner kroner i 2012.

Netto driftsresultat ble på -58,6 millioner kroner mot -68,1 millioner kroner i 2012.

- Gå i balanse 2014

Halden kommune skal gjøre det de kan for at regnskapet for 2014 går i balanse i 2014, lover rådmannen.

Det foreløpige resultatet for i fjor viser et regnskapsmessig merforbruk på drøyt 69 millioner kroner, og det oppsamlede underskuddet i Halden er nå på 283,5 millioner kroner.

Rådmann forteller til NRK at det blir ytterligere kutt i årene som kommer, for å få kommuneøkonomien på fote igjen.

- Nå er fokus 2014 og budsjettbalanse. Dette selvsagt for å sikre forutsigbarhet for innbyggerne, i tjenestene og for de ansatte sier hun.

Innbyggerne vil merke endringer

Kutt, kontroll og oppfølging av budsjettet blir satt i fokus i Halden kommune, forteller rådmannen.

På forespørsel om hvordan innbyggerne vil merke kommunens planlagte tiltak for økonomiforbedringer, svarer hun

- På en del tjenester er nivået på tjenestene redusert. Det er viktig med forutsigbarhet, og at innbyggerne er kjent med hvilke tjenester de kan få, sier Haabeth Grindaker.

2015 og 2016 vil bringe ytterligere kutt for Haldens innbyggere.

- Det skal legges fram en konkret økonomiplan til politisk behandling i mars-april, for å komme oss ut av ROBEK-lista, og sørge for at vi kommer i balanse igjen, sier hun.

Andre regnskapskommentarer:

Resultat eksterne finanstransaksjoner (renter/avdrag/utbytte m.m.) ble for fjoråret -106,3 millioner kroner mot – 93,8 millioner kroner i 2012.

Hovedårsaken til forverringen er i følge pressemeldingen fra rådmannen i Halden kommune økte renteutgifter relatert til trekkrettighet og reduserte renteinntekter som en følge av lav bankbeholdning.

Kommunens økonomi er så anstrengt, at det har vært nødvendig å låne penger til lønn.

Etter netto fondsavsetninger på 10,5 millioner kroner viser det regnskapsmessige merforbruket -69,1 millioner.

Fondsavsetningen relateres til øremerkede tilskudd og selvkost-kapitlet.

I investeringsregnskapet inngår alle kommunens investerings- og salgsaktiviteter vedrørende eiendommer, tomter m.m. foruten kommunens finansieringsvirksomhet, det vil si innlån relatert til utlån.

Investeringsregnskapet viser et udekket resultat i 2013 på -1,1 mill kr. Avviket knytter seg til startlånsordningen.