Mer av Oslomarka skal vernes

Mer av gammelskogen i Oslomarka skal vernes. 32 områder er kartlagt i detalj med tanke på mulig vern. Men dette er langt fra nok, mener Naturvernforbundet.

32 områder i Oslomarka, på til sammen 45 kvadratkilometer , kan bli vernet. Dette er vel og bra, men ikke i nærheten av nok, mener Naturvernforbundet.

– Gamleskogen er de siste områdene som er igjen av den opprinnelige skogtypen som var her før krigen, sier Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

Han vil at all skog over 120 år skal bli sett på som eventyrskog, og vernes for hogst.

Gjermund Andersen

Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus mener alle slike gamle trær bør få stå.

Foto: Grethe Kielland Jenssen / NRK

– Dette er den skogtypen friluftslivet oppstod under, så det er en del av friluftslivets kulturhistorie.

Ikke vernet mot skogbruk

Er ikke marka allerede vernet gjennom markaloven, vil noen kanskje spørre. Svaret er at marka er vernet mot utbygging, men ikke mot hogstmaskiner og moderne skogbruk.

Dette var ett av stridstemaene da loven ble laget, og som et plaster på såret fikk gammelskogentusiastene og de som var mot flatehogst en paragraf i loven. Den sier at enkeltområder med særskilte naturopplevelsesverdier kan få et strengere vern.

– Stortinget ønsket å sikre gammel og urørt skog som gir store friluftsopplevelser og sikre disse for fremtiden. Og nå gir paragraf 11 oss den muligheten til å verne slike områder, sier miljøvernsjef Anne-Marie Vikla.

Det er 32 slike områder som nå er kartlagt og den 508 siders rapporten er laget for Fylkesmannen i Oslo og Akershus og miljøvernsjefen.

Se hvilke områder som kan bli vernet lengre ned i artikkelen.

Ikke nok

Fra før er rundt fire prosent av Oslomarka vernet som naturreservat med utgangspunkt i naturmangfoldloven.

Dersom alle de nye foreslåtte områdene skulle bli vernet, vil dette tallet øke til rundt sju prosent. Men selv det er ikke nok, sier Gjermund Andersen. Friluftsorganisasjonene og fylkene og kommunene rundt Oslomarka vil verne mye mer.

– Alle markaorganisasjoner ble bedt om spille inn sine aller beste områder til denne verneplanen. Det ble foreslått 174 områder og av dem er 32 plukket ut. Resten av områdene er uten beskyttelse og blir til dels hogd ut i disse dager.

Andersen mener at alle disse 174 områdene bør vernes.

– Da hadde vi vernet cirka elleve prosent av marka, så vi snakker ikke om å legge bånd på hele marka, bare en veldig viktig del som enda ikke er ødelagt av skogbruk, sier han.

Kanskje færre

Men det er heller ikke sikkert alle de 32 kartlagte områdene blir vernet, ifølge fylkesmiljøvernsjefen.

– Det er altfor tidlig å si noe om. Nå skal vi høre hva grunneierne mener og hva næringslivsorganisasjonene mener, også starter vi denne prosessen, sier Anne-Marie Vikla.

Til syvende og siste er det Miljøverndepartementet som tar avgjørelsen om hvor mange, og hvilke områder som skal sikres.

Disse 32 områdene kan bli vernet:

  • Nasjonalt verdifulle områder:

- Garlaushøgda, Bærumsmarka, Bærum kommune (436 dekar)
- Ringsås, Vestmarka, Bærum kommune (516 dekar)
- Sølvtjernshøgda, Romeriksåsene, Lunner kommune (599 dekar)
- Hvalpåsen, Krokskogen, Hole kommune (677 dekar)

  • -Regionalt verdifulle områder:

- Tjæregrashøgda, Bærumsmarka, Bærum kommune (486 dekar)
- Haklomana, Nordmarka, Oslo kommune (647 dekar)
- Hauktjern, Østmarka, Oslo kommune (3640 dekar)
- Kobberhaugene og Glåmene, Nordmarka, Oslo kommune (1527 dekar)
- Skjennungen, Nordmarka, Oslo kommune (841 dekar)
- Svartdalen, Spinneren og Dølerud, Østmarka, Oslo kommune (3118 dekar)
- Vindernhøgda, Nordmarka, Oslo kommune (456 dekar)
- Del av Lillomarka, Lillomarka, Oslo og Nittedal kommuner (3195 dekar)
- Prekestolen og Djupedalen, Romeriksåsene, Gjerdrum og Nittedal kommuner (310 dekar)
- Glitrelia, Romeriksåsene, Nittedal kommune (373 dekar)
- Rudskampen, Romeriksåsene, Nannestad kommune (1479 dekar)
- Snellingsrøysa, Romeriksåsene, Nannestad kommune (1074 dekar)
- Branntjernhøgda, Nordmarka, Lunner kommune (1597 dekar)
- Langvassbrenna, Nordmarka, Jevnaker kommune (3276 dekar)
- Kjerringkollen-Nibbitjern, Krokskogen, Ringerike kommune (3896 dekar)
- Langtjernbrenna, Krokskogen, Ringerike kommune (425 dekar)
- Slottet, Krogskogen, Ringerike kommune (426 dekar)
- Deler av Spålen-Katnosa, Krogskogen, Ringerike kommune (4318 dekar)
- Spålsberget, Krokskogen, Ringerike kommune (843 dekar)
- Søttjernberga, Krokskogen, Ringerike kommune (2388 dekar)

  • Lokalt verdifulle områder:

- Blåfjell, Kjekstadmarka, Asker og Røyken kommuner (2888 dekar)
- Brunkollen og Øyervann, Bærumsmarka, Bærum kommune (539 dekar)
- Kolleputten og Aurevann, Bærumsmarka, Bærum kommune (761 dekar)
- Godbekken, Nordmarka, Oslo kommune (603 dekar)
- Karlshaug, Nordmarka, Nittedal kommune (1873 dekar)
- Skjettenkollen, Skjettenmarka, Lørenskog og Skedsmo kommuner (266 dekar)
- Skotjernfjell Øst, Romeriksåsene, Nannestad kommune (1100 dekar)
- Soterudleiken, Krokskogen, Hole kommune (1135 dekar)

Områdene er kartlagt av Sweco AS på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus.