– Jeg har ikke søsken i Norge, så det er nesten som å ha en lillesøster.
«Lise» sitter ved stuebordet i et hus vest i Oslo og forteller om sin nye venninne.
Hun som er med på familiemiddager, bursdager og turer.
Det er av hensyn til henne hun må være anonym.
Få vet at de to møttes gjennom Røde Kors. I en mentorfamilie-ordning som kobler personer som har kommet seg ut av sosial kontroll, med en frivillig.
Ufrie liv
Ingen vet hvor mange som opplever negativ sosial kontroll i Norge. Trolig noen tusen.
De har gjerne vokst opp i sterkt religiøse miljøer. Ofte, men ikke alltid, er foreldrene fra et annet land.
I de mest ekstreme tilfellene utsettes de for tvangsekteskap og vold.
Opplevelser så langt unna hverdagen for de fleste i Norge at det fortsatt sjokkerer når noen står fram og forteller. Som Abida Raja gjorde i begynnelsen av september.
Hun beskriver et liv med tvangsekteskap, frykt og vold.
– Jeg kjenner igjen Abidas historie i mange av sakene vi jobber med, sier Kristin Blomstrand Koch.
Hun er leder for Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
– Vi kan ikke garantere at du får et bedre liv hvis du snakker med oss. Men vi lover at vi er her for deg.
Veien ut
De kontaktes av livredde barn som sender SMS fordi de ikke tør å ringe.
Av ungdommer som holdes i utlandet mot sin vilje. Av bekymra venner og lærere. Og av voksne som har levd mange år i voldelige ekteskap de aldri ønska.
– Alle som er usikre og utrygge og tror de er alene i dette... Ikke tenk det. Ta kontakt, ta en prat. Du kan være anonym, til og med når du møter opp i våre lokaler.
Telefonen kan bli det første steget mot friheten for mange.
En venn i verden
Og når du først er ute av det, og kanskje føler deg litt alene i verden, står folk som «Lise» klare til å være der for deg.
Det er strenge regler for mentorfamilieordninga: Mentorfamilien skal ikke være psykolog eller hjelpeapparat. Ikke formidle jobb eller NAV-tjenester. Bare være til stede.
En fordel, tror «Lise»:
– Man ser kun personen. Fri for sin historie, fri for sine forbehold.
På papiret varer mentorordninga bare ett år. Men i mange tilfeller ender det som for «Lise»: med en ny venn. For livet, håper hun.
Vil fjerne stigmaet
«Lise» mener hun lærer mye av å ha en venn som er annerledes enn de andre hun har. Yngre, fra en annen kultur. Med et annet blikk:
– Det har vært en åpenbaring at hun ser ting ved meg som jeg ikke så. Det er litt fint. Jeg har lært om meg selv.
Helst skulle «Lise» sluppet å være anonym. Hun mener det å ha opplevd negativ sosial kontroll ikke bør være et tabu, at vi alle bærer på bagasje i livet.
Og at ingen defineres av fortida si.
– Det går an å ha positive opplevelser, og det er det jeg prøver å bidra med. En historie kan ikke endres, men framtida kan.
Det nye livet
Det vet Kristin Blomstrand Koch i Røde Kors-telefonen godt: Et nytt liv er mulig.
Flere av dem de hjelper tar kontakt senere. Sjekker innom.
Sender en melding, ringer, sier «hei, det går bra, takk for hjelpa».
Ungdommer som har tatt utdanninga de selv ønska, gifta seg med en de elsker og fått livet de drømte om.
Voksne som har fått et nytt nettverk og en ny retning i livet etter å ha gått ut av tvangsekteskap.
– Det er det som virkelig gir motivasjon for å stå i dette arbeidet. Vi vet at det hjelper.
Hei!
Har du tanker om saken du har lest?
Eller tips om for eksempel integrering, helsevesenet, fengsler, tilrettelegging i skolen eller psykisk helse? Kanskje om noe helt annet fra Stor-Oslo som bør tas tak i?
Ta gjerne kontakt!