Måtte betale 30.000 for heftelse fra 1856

Familien Dahl Heitmann i Moss måtte betale 30.000 kroner for å få slettet en grunnseddel fra 1856 på eiendommen sin. Det til tross for at eierskapet hadde vært tinglyst på flere skjøter uten heftelser.

Jeløgaten 6 i Moss.

Da Jeløgaten 6 skulle selges, dukket et 158 år gammelt dokument opp.

Foto: Merete Kildahl / NRK

– Det er med tungt hjerte vi har gjort dette. Men, for å få solgt eiendommen måtte den være uten heftelser. At en grunnseddel ved flere tinglysinger har vært oversett, gjør jo at jeg spør om tinglysing er verdiløst, sier Bente Dahl Heitmann.


Festeiendom

Eiendommen hun selger har vært i familiens eie siden 1969. Skjøter har vært tinglyst flere ganger siden da, men ingen grunnseddel ble oppdaget.

Da eiendommen skulle selges for ett år siden ser likevel en eiendomsmegler at det fortsatt ligger en gammel grunnseddel i Statens kartverks arkiver eller grunnboksbladet. Den er fra 1856 og sier at det er Moss havn som festet bort eiendommen til datidens huseier.

Ingen kan dokumentere når en festeavgift sist ble innkrevd.

– Det har i alle fall ikke skjedd siden 1969, sier Dahl Heitmann.

Da hun gikk til Moss havn for å få slettet det historiske dokumentet, forlangte det kommunale selskapet først 800.000 kroner, siden gikk det ned til 30.000.


Orket ikke mer

Dahl Heitmann har hele tiden stått steilt på at dette ikke kan være riktig. Men, til slutt orket hun ikke mer.

Slik forklarer Statens kartverk som har ansvar for tinglysing i Norge at slike situasjoner kan oppstå:

– Det er ikke tinglysingsmyndigheten som utsteder skjøter. Vi bare tinglyser dem og registrerer dem i grunnboksbladet. Dermed er det ikke vår, men eier eller selgers plikt å se hva som står i grunnbokbladet. Ved å bestille en utskrift av grunnboksbladet til denne eiendommen ville man se at grunnseddelen det er snakk om ble tinglyst 05.09.1856 og ikke er blitt innløst, opplyser Haldis Framstad Skaare, Underdirektør i Statens kartverk.


Ikke innkrevd avgift


Det som trolig har skjedd, er at den gamle grunnseddelen er oversett fordi det ikke har vært innkrevd festeavgift på eiendommen på veldig, veldig lenge. Eller at en oppløsning av avtalen ikke er dokumentert i grunnboka. Dermed har tidligere eiere antatt at dokumentet kun har hatt historisk verdi.

Men, slik er det ikke ifølge Framstad Skaare.

– Om grunnseddelen fortsatt er gjeldende beror på en tolkning av stiftelsesgrunnlaget for retten. Hvis partene ikke blir enige, må saken om nødvendig løses ved domstolene. Slik vi ser det av grunnboka er grunnseddelen ikke innløst før nå.

Hun konkluderer med:

– Det er lurt å bestille en bekreftet grunnboksutskrift slik at man kan få kunnskap om alle tinglyste heftelser på sin eiendom.

Innløst og fjernet


Moss havn var ukjent med grunnseddelen inntil Dahl Heitmann ville innløse den. Havnesjef Reidar Magnus Hansen sier de er fornøyd med løsningen.

– Selv om vi ikke visste om den gamle festeavtalen, var advokaten vår bestemt på at den fortsatt gjaldt. Vi måtte bruke tid og penger på å få den oversatt og utrede hva den handlet om. Nå føler vi at vi har ryddet opp og grunnseddelen er innløst og fjernet fra grunnboka.

En «sovende» festerett fra 1856 kostet dermed nåværende eier 30.000 kroner.