Matprisene i Sverige på stedet hvil

Norske matvarepriser økte 3,2 prosent i juli i år, og for samme periode var økningen på 0,8 prosent i Sverige.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) var sjokkert da hun ble klar over prisøkningen i Norge, og kalte i tur og orden inn produsenter og butikkeiere for å få klarhet i årsakene.

Les også:

• Desse matvarene aukar mest i pris
• – Listhaugs matmøter er ikke annet enn et gedigent PR-show
• Full splid om matvareprisar før Listhaug kjem

- Slipper å tilpasse seg, som i Sverige

Prisdiskusjonene i Norge har rast i sommer, dels i tv og radio, og dels i kommentarspaltene hos nettavisene.

Matprisene til forbruker økte med 3,2 prosent fra juni til juli i år, og fra juli 2013 til juli 2014 økte matprisene med 3,4 prosent.

Med en så markant økning har eksperter og synsere pekt på flere forhold som kan være årsaken, men da analytikere pekte på jordbruksoppgjøret som en årsak, gikk landbruksorganisasjonene og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug kjapt ut, og la den ballen død.

Spørsmålet var da om det var leverandørene eller dagligvarekjedene som var skyld i de økte prisene på dagligvarer i sommer?

Sylvia Listhaug har ønsket svar, men aktørene har skyldt på hverandre, og for å få en bedre oversikt sendte landbruks- og matministeren egne representanter til Nordy Shopping Center rett syd for Svinesund, for å ta den langt rimeligere maten nærmere i øyensyn.

Prisene i Norge økte med 3,2 prosent i juli - i Sverige med 0,8 prosent i samme periode. Hva er årsaken til dette?

- Vi må nok i større grad tilpasse oss prisnivået i Europa enn det man må i Norge. Det innebærer også enda sterkere fokus på å holde inflasjonen nede her i Sverige, sier administrerende direktør Fredrik Jakobsson hos EuroCash, som har flere butikker langs grensen.

Les også:

• Nordmenn la igjen 16 miliarder kroner i Sverige
• Grensehandelen mot nytt toppår

Får støtte fra Virke

Hos Virke, som er næringslivets nest største hovedorganisasjon og representerer over 18 000 virksomheter, har man jobbet for bedre rammevilkår for sine medlemmer og gang etter gang satt særnorske avgifter i fokus, som det viktigste elementet i den sterke grensehandelen.

Thomas Angell, som leder Internasjonal Handel Virke, sier til NRK at Fredrik Jakobssons analyse er helt i tråd med hvordan Virke ser på saken.

- Det er riktig. Sverige er et EU-land der det er fri flyt av mat, varer og mennesker. Alt kommer fritt inn, og da kan ikke Sverige opprettholde et tilsvarende prisnivå, som det særnorske nivået, sier han.

Angell peker blant annet på Lidl-kjedens vansker med å etablere seg i Norge, der kjeden ikke fikk fri anledning til å benytte varer fra andre steder i EU i sine norske butikker.

Også ICA i Norge ville hatt helt andre priser, om de hadde kunnet nyttiggjøre seg av storinnkjøp, slik butikkene i kjeden kan på svensk side, der EU-reglene gjelder, ifølge Virke-toppen.

Les også:

• Nordmenn bryr seg ikke om prisøkning
• Sen påske kan tredoble grensehandelen

- Lavere priser enn i 2001

EuroCash startet opp for 15 år siden, og markerer jubileet i år. Blant annet er det funnet frem annonser og reklameplakater fra mange år tilbake i tid.

Administrerende direktør Fredrik Jacobsson er ikke sen om å plukke frem prisene fra 2001.

- I forbindelse med utarbeidelse av markedsmateriell til jubileet vårt, fant vi frem en del gamle kampanjer og priser. Da ble vi faktisk ganske overrasket selv. Det viser seg nemlig at vi på en del av bestselgerne våre har lavere priser i år (2014) enn tilbake i 2001. Om vi indeksregulerer prisene med 29 prosent blir bildet enda mer oppsiktsvekkende, sier han til NRK.

Den offisielle svenske inflasjonen på mat siden 1999 (KPI) er på 29 prosent.

- Hadde vi vært medlem i EU hadde vi ikke hatt disse problemene, og den enorme grensehandelslekkasjen, sier en frustrert Thomas Angell.

Han forteller at da EUs indre marked var under etablering i 1985, ble det laget en "Hvitebok", der man blant annet så for seg at alle særavgifter i størst mulig grad skulle harmoneres innen EU, for å unngå å få en skadelidende grensehandel internt i Europa.

- Slik gikk det ikke, og vi ser i dag grensehandelslekkasje også internt i EU, sier han.

- Grensehandelen vil øke

I fjor la nordmenn igjen 16 milliarder kroner i Sverige.

I følge Svensk Handels rapport om den nordiske grensehandelen var 61 prosent av norske reiser dagsturer med shopping som hovedmål. Ytterligere 9 prosent av reisene var shoppingturer med overnatting.

Totalt ble det handlet for 16,3 milliarder kroner. 9,5 milliarder ble lagt igjen i dagligvarehandel, mens 6,7 milliarder ble brukt på forbruksvarer.

- En kjepphest vi har, er at det er mye mer enn avgiftene på alkohol og tobakk som gir seg utslag i den store grensehandelen fra Norge til Sverige.
Mye av nøkkelen ligger i utjevning av særavgifter. Dette gjelder lokkevarer og mye mer, slik vi har pekt på i flere tiår overfor norske myndigheter, sier Thomas Angell til NRK.

Han mener forholdet rundt norske avgifter i forhold til Sverige er å betrakte som en sementert situasjon, der det har vært lite vilje til endring.

- Det er vanskelig å se at grensehandelslekkasjen går ned. Snarere tvert i mot vil den øke, sier Angell.

Har Virke gitt opp å få til endringer?

- Nei, vi har ikke gitt opp, sier han.