Marka vs matjord

Markaloven bør vike, i saker hvor dyrka mark står i fare for å bli bygget ned. Det mener Odd Einar Hjortnæs i Akershus Bondelag.

Korn og tur
Foto: Dag Aasdalen (NRK)/ Colourbox.no

De siste årene har utbygging gått hardt utover dyrka mark, mens markaloven har beskyttet skogområder.

– Det er jo veldig trist; at man velger å ødelegge en ikke-fornybar ressurs som matjord tross alt er, sier Odd Einar Hjortnæs, leder i Akershus bondelag.

– Klarer å gå fem minutter ekstra

Bakgrunnen er at 2500 mål dyrkbar mark årlig blir utbygget i Oslo og Akershus.

– Det er ikke sånn at vi vil kvitte oss med alt som er av friluftsarealer, men vi mener at det finnes randsoner og lite attraktive områder for friluftsformål.

– De fleste folk jeg kjenner, spiser tre til fire ganger om dagen og det har de ikke tenkt til å slutte med. Om de trenger å gå fem minutter ekstra for å komme seg ut i marka for å gå på tur, det tror jeg de fleste klarer å leve med, sier Hjortnæs.

► Hva mener du? Si din mening under artikkelen!

– Markagrensen er hellig

– Ja, det må han gjerne mene, men da kan man jo mene det samme om to år og da kommer marka ytterligere fem minutter lenger unna. Dette er en dum bit for bit-politikk, sier leder i Naturvernforbundet i Oslo, Gjermund Andersen.

– Er markagrensen hellig?

– Ja, markagrensen er hellig, det er helt opplagt. Spørsmålet er hvordan vi skal planlegge utviklingen og utbyggingen av områdene, sier Andersen.

– Oppfattes relativt absolutt

De siste årene har utviklingen og utbyggingen gått på bekostning av dyrka eller dyrkbar mark. Noe av årsaken er forskjeller i markaloven og jordloven, sier nestleder i landbruksavdelingen hos Fylkemannen, Trond Løfsgaard:

– Markaloven inneholder en grense som i plansammenheng oppfattes relativt absolutt. Jordloven har bestemmelsen om at dyrka og dyrkbar jord skal forbeholdes matproduksjon, men i plansammenheng skal det hensynet veies opp mot andre samfunnsinteresser, sier Løfsgaard.

Se kart over markagrensen og områder som er omfattet av jordloven:

Bygge tettere

Andre samfunnsinteresser finnes det flust av. Det har vært og er behov for tomter til boliger, skoler, veier og næring med mer.

– Som følge av det så registrerer vi at det har blitt omdisponert rundt 2500 mål dyrka og dyrkbar mark hvert år, sier Løfsgaard.

– Hvor mange mål har blitt omdisponert fra områder omfattet av markaloven?

– I praksis ingen.

Spørsmålet er hvor det da skal bygges for å ta imot de 350 000 nye innbyggerne som forventes å komme til vårt område fram mot 2030?

Her er Naturvernforbundet og Bondelaget enige: Å bygge tettere der det allerede er bygget ut er løsningen.

Les flere nyheter fra Oslo og Akershus. Du kan også følge NRK Østlandssendingen på Twitter .

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.