Hopp til innhold

Maria (20) får ikke hjelp – mener hun ikke ser syk nok ut

Rekordmange barn og unge har søkt hjelp for psykiske lidelser de to siste årene. Maria Josephine Bjørkli ble avvist av sykehuset.

Maria Josephine Bjørkli

BER OM HJELP: Maria Josephine Bjørkli (20) sliter med å gå i butikken alene. Hun er redd for livet som student i fremtiden.

Foto: Rahand Bazaz

– Jeg har det ikke så bra som jeg skulle ønsket, og er overlatt til meg selv, sier Maria Josephine Bjørkli.

20-åringen fra Fredrikstad har lenge slitt med anoreksi, men er i dag ute av behandling.

Det betyr ikke at hun er frisk.

Fredag dro Bjørkli på butikken. Midt i handleturen brøt hun sammen. Kroppen ville ikke mer.

– Jeg hadde ventet lenge på den turen, men jeg klarte ikke mer og begynte å gråte. Det er fortsatt vanskelig for meg.

Hun har igjen søkt hjelp, men mener hun blir avvist av det offentlige fordi hun ikke ser «syk nok ut». Lavterskeltilbudene har heller ikke kapasitet.

– Det blir vanskelig å få hjelp fra lavterskeltilbud når det er opptil tre måneders ventetid. Det er veldig, veldig mange barn og unge som trenger hjelp om dagen, sier Bjørkli.

Rekordmange ber om hjelp

I fjor ble det satt rekord i antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Økningen fra 2020 til 2021 var på 6000 barn og unge.

På to år har antallet henvisninger økt med 28 prosent, viser tall fra Norsk pasientregister.

Også lavterskeltilbud og frivillige organisasjoner har opplevd rekordpågang.

Maria Josephine Bjørkli

Maria Josephine Bjørkli er alene hjemme for å øve seg på å bo for seg selv uten hjelp før studietiden.

Foto: Rahand Bazaz / NRK

Forrige uke skrev VG at det største lavterskeltilbudet i landet for spiseforstyrrelser, ROS, står i fare for å bli nedlagt.

– Det er kritisk. Hvis vi ikke får økte bevilgninger over revidert budsjett må vi trolig sende ut permitteringsvarsler før sommeren, sier generalsekretær Irene Kingswick til avisa.

Også i spesialisthelsetjenesten lyser det rødt.

– Utviklingen går ikke i riktig vei. Bare siden januar i år har ventetidene økt med 54 dager, hevder stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H), som ber regjeringen rydde opp.

NRK forklarer

Slik får du hjelp

Hvis du trenger noen å snakke med, kan du benytte deg av flere lavterskeltilbud.

Alle hjelpeorganisasjoner har taushetsplikt og du kan være anonym:

Akutt selvmordsfare?

Ring 113 når det er akutt og står om liv. 

Ring legevakt på 116117 for øyeblikkelig hjelp.

Kirkens SOS

Kirkens SOS har en døgnåpne krisetjeneste på telefon.  

Ring 22 40 00 40 eller skriv på soschat.no eller meldinger.kirkens-sos.no. 

Mental Helse

Mental Helses hjelpetelefon er en døgnåpen, gratis telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med.

Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no. Uansett hvor du befinner deg i EU og EØS kan du ta kontakt.

Alarmtelefon

Alarmtelefonen er en gratis telefon for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for barn kan også ringe.

Ring 116 111 eller skriv direkte på 116111.no.

Ap: – Ikke godt nok i dag

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Cecilie Myrseth, sier at det gjør inntrykk å høre Marias historie.

Hun erkjenner at det i dag er for lange ventetider og for mange som trenger hjelp.

– Dette jobber vi med, og det er ikke godt nok i dag, sier Myrseth.

– Må man se syk ut for å få hjelp?

– Nei, det er jo hele greia. Det å ha en psykisk lidelse må være likestilt med en somatiske lidelse.

Cecilie Myrseth

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Cecilie Myrseth. Hun erkjenner utfordringene og er lei seg for det Maria forteller om.

Foto: Marius Fiskum

Regjeringen varsler nå at de jobber med å styrke det psykisk helsetilbudet i spesialisthelsetjenesten med en opptrappingsplan.

Den skal legges fram i 2023.

Det er for sent, mener Maria Josephine Bjørkli.

– Jeg klarer på mange måter ikke å ha en hverdag. Det hadde vært fint med en psykolog.

Les også: Slår alarm: Alvorlig syke barn får ikke den behandlingen de skal ha

Øver på å bo alene

Nå står hun uten hjelp fra profesjonelle.

– Det er mange som har det verre enn meg, men det å ikke greie så nødvendige ting som å gå i butikken eller finne middagen sin selv, er vondt. Man føler seg liten og hjelpeløs, sier Bjørkli.

Sykehuset Østfold ønsker ikke å kommentere Bjørkelis sak. Men de sier at en spesialist ved sykehuset vurderer opplysninger fra fastlegen opp mot faglige retningslinjer og de rettigheter som pasienten har.

Blir en pasient avvist, betyr ikke det at pasienten ikke har behov for helsehjelp, men at pasienten må få hjelp på et lavere omsorgsnivå, skriver klinikksjef Andreas Joner i e-post til NRK.

Han understreker også at man har rett til å klage.

Nå er Bjørkli hjemme alene, for å øve seg på å bo på egen hånd, før studier venter til høsten. Det går ikke helt etter planen så langt.

– Jeg blir redd for det hvordan det skal se ut når jeg skal klare meg selv etter hvert. Det blir mye tenking og kverning alene, sier Bjørkli.

Les også: Slår alarm om spiseforstyrrelser: – De er sykere og yngre enn før

Ragnhild Tranøy, avdelingssjef for barne- og ungdomspsykiatrien på Sykehuset Østfold.
Ragnhild Tranøy, avdelingssjef for barne- og ungdomspsykiatrien på Sykehuset Østfold.