Mangler kunnskap om guttehelse – kan få alvorlige konsekvenser

– Man blir lei seg og bekymret for hva som vil skje med guttenes helse når de blir eldre. Og for deres mangel på kunnskap om seksuelle relasjoner, sier Tore Holte Follestad.

Han er assisterende daglig leder ved Norges største helsestasjon for ungdom, Sex og samfunn.

I juni publiserte de en rapport med tall fra hele landet. Der kommer det frem at 80 prosent av helsestasjoner for ungdom mener de ikke har nok kunnskap om guttehelse.

– Vi har ikke forstått hvordan helsetilbudet skal se ut, eller hva slags kompetanse man skal ha for å oppfattes som aktuelle.

Han mener at landets helsestasjoner ikke har klart å knekke koden for hvilket behov gutter og unge menn har.

– Dette fører til at gutter ikke lærer seg at helsevesenet er deres venn. Når de blir eldre og får symptomer på alvorlig sykdom, bruker de for lang tid på å søke hjelp, sier Follestad.

– Dumt for unge

Ifølge Follestad er det i snitt kun mellom 5 og 10 prosent gutter som bruker landets helsestasjoner for ungdom.

Ole-Jakob Arnesen (18) og Robin Arnesen (19) fra Drammen er blant dem som aldri har benyttet seg av tilbudet.

– Jeg har egentlig ikke så mye erfaring med det. Jeg har ikke satt meg inn i det, eller hørt så mye om hva det brukes til, sier Ole-Jakob Arnesen.

18-åringen tror det er mer tabu for gutter å snakke om egen helse. Derfor er det heller ikke like naturlig å oppsøke helsestasjoner, forteller Arnesen.

– Vi har ikke opplevd å bruke et sånt tilbud noen gang. Det er kanskje derfor vi ikke føler en trang til det nå heller.

Robin Arnesen mener at det ikke finnes et relevant tilbud for gutter generelt. Selv synes han at det hadde vært «kleint» å oppsøke dagens helsestasjoner.

– Det er jo dumt for unge da. Tilbudet burde kanskje ha vært mer synlig, og helsestasjonene skulle tatt litt mer grep, sier Arnesen.

«Jenter er horer»

I sommer har to frivillige i Sex og samfunns ungdomsgruppe reist rundt i hele Norge.

Der har de snakket med unge gutter mellom 13 og 29 år om fremtidens seksualpolitikk. Deriblant om hvorfor de ikke bruker helsestasjoner, og konsekvenser av dette.

– Vi møtte mange gutter med utdaterte holdninger og store kunnskapshull om sex og seksuell helse, sier Ebba Giil.

Hun og Katarina Eisenstein ble overrasket over mye av det de unge fortalte.

Deriblant holdninger som at jenter er «horer» og at de ofte kommer med falske overgrepsanklager.

– «Jenter er horer hvis de ligger rundt, og gutter er kule»

–«En nøkkel er bra hvis den kan åpne mange låser. En lås er dårlig hvis den kan åpnes av mange nøkler»

– Dette er noe av det vi hørte, sier Eisenstein.

Mener det finnes en løsning

Resultatet av reisen til Eisenstein og Giil skal bli til 50 krav om fremtidens seksualpolitikk. Disse skal sendes til politikerne i oktober.

Målet er blant annet å bidra til at norske kommuner skal levere et best mulig og likeverdig helsetilbud til unge.

– Helsestasjonstilbudet skal være der for alle kjønn. I tillegg må flere menn ansettes som blant annet helsesykepleiere, psykologer og sosionomer, sier Giil.

Hun legger til at det er viktig at helsestasjonene får flere ressurser. Det for at de skal kunne tilby lengre åpningstider og ansette flere personer.

– Vi tror at disse tingene er viktige for å bedre tilbudet. Det vil gjøre at flere gutter tar i bruk helsestasjonene, sier Eisenstein.

• Les også: Bare én av ti gutter bruker helsestasjon for ungdom