«Yasmin» (25) brukte seks år på å finne psykolog

For seks år siden startet flerkulturelle «Yasmin» fra Drammen jakten på å finne en psykolog.

Hun slet med angst, depresjon og spiseforstyrrelser.

– Jeg ble mobbet for å være annerledes i barndommen, og bar på veldig mye skam rundt det. Det utviklet seg til en spiseforstyrrelse, som var min måte å forsvare meg på. Jeg tenkte at hvis jeg blir tynn, så vil jeg ikke bli mobba mer, forteller hun.

Gjennom distriktspsykiatrisk senter (DPS) fikk hun tildelt en psykolog.

Da hun prøvde fortelle om mobbingen og dilemmaene hun stod overfor som ung flerkulturell, følte «Yasmin» at psykologen var veldig avvisende.

– Jeg ble også veldig redd for at han skulle ta ting jeg sa ut av kontekst, og tenke det verst tenkelig om meg, kulturen og familien min. Jeg unnlot å snakke om ting jeg hadde behov for, i frykt for å bli misforstått, sier «Yasmin».

Selv om hun fortsatt trengte hjelp sluttet hun å gå til psykologen.

Psykolog har lange ventelister

Vali Ahmazadeh jobber som psykolog i Drammen.

Han forteller at flere av hans flerkulturelle pasienter ofte har vært innom andre psykologer først og ikke følt seg forstått. Derfor velger de å komme til han.

– Ventelisten hos meg er lang, og jeg må si nei til en del. Det er ikke mange av oss, sier Ahmazadeh.

For det er nemlig få psykologer med flerkulturell kompetanse i Norge.

Vali håper trenden snur, og tror løsningen er å drive med aktiv kampanjearbeid målrettet mot minoritetsungdom, for å vise at psykologi er et like godt valg som medisin.

Vil bli psykologen hun selv aldri fant

Psykologistudent Avnit Kaur mener det er lite fokus på kulturforståelse i læringsplanene

Avnit tar en bachelor i psykologi på Lillehammer, og i løp av hennes to år på studiet har de ikke hatt en eneste forelesning om tema.

– Du mangler en bit av puslespillet, for studier viser at både gener og kulturen vi vokser opp i gjør mye med hvordan vi reagerer på mental stress og takler problemer, forteller hun.

Avnit har selv opplevd å dra til en psykolog med manglende kulturforståelse.

– Psykologen ba meg si ifra og sette grenser med familien, men man lærer ikke å sette grenser som en indisk jente. Det var et helt fremmed konsept for meg som 26-åring. Da jeg sa jeg ikke visste hvordan, fikk jeg beskjed om at det burde jeg ha lært det, forteller hun.

Avnit sier hun valgte å studere psykologi både fordi hun ønsker å forstå seg selv, men også for å bli den hjelpen hun selv aldri fant.

Hun håper på å inspirere flere med minoritetsbakgrunn til å velge psykologi.

Arbeidsgruppe skal sikre større mangfold

På profesjonsstudiet i psykologi i Oslo, Bergen og NTNU kvoteres menn inn i studiet, fordi det er for få mannlig søkere. I Tromsø er det også egne studieplasser reservert til samiske søkere.

Utdanningsleder ved Universitetet i Oslo (UiO), Vibeke Moe, bekrefter at det er behov for større mangfold blant psykologer.

– Ved UiO skal det nå settes sammen en arbeidsgruppe som skal se på hvordan studiet kan sikre større mangfold med tanke på kjønn, sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn på psykologistudiet, informerer hun.

En lang reise for å få hjelp

Etter seks år ville «Yasmin» prøve å få hjelp igjen, og i mars i år startet hun å lete etter en psykolog med flerkulturell kompetanse.

Men hun fant ikke noen som hadde ledig tid i området, og endte opp med å velge første ledige psykolog.

– Psykologen jeg fant hjalp meg veldig mye til tross for at hun ikke alltid forstår den kulturelle biten. Hun er åpen og stiller spørsmål der noe er uklart.

Likevel holder «Yasmin» noe tilbake for psykologen. Hun unngår temaer som det vil ta veldig lang tid å forklare.

– Når det gjelder kjæresten min for eksempel, så er det mye tvil rundt om vi burde være sammen på grunn av religionen min. Tanken på å havne i helvete fordi jeg velger å være med han er noe jeg tenker ofte på, men ikke sier til henne.