Stortingspolitiker Jørund Rytman (Frp) stiftet med andre initiativtagere, organisasjonen «JA til kontanter» på Det Norske Myntverket på Kongsberg i forrige uke.
De ønsker at Norge ikke skal bli kontantfritt, slik som Finans Norge ser for seg allerede i 2020.
Rytman mener det er mange gode grunner til å fortsette med kontanter, både med tanke på personvern og samfunnssikkerhet.
Jørund Rytman (Frp) er en av grunnleggerne til interesseorganisasjonen JA til kontanter.
Foto: Tuva Strøm Johannessen / NRK– Betaler du elektronisk, så legger du igjen spor. Og av beredskapshensyn, for strømmen kan gå, og nettproblemer kan oppstå, sier han.
Havner i luksusfellen
Både unge og eldre må også ofres noen tanker, mener han.
– Det er praktiske utfordringer. For eksempel føler de eldre seg ikke helt komfortable med nye teknologiske løsninger, sier han.
– Uten fysisk å se penger, så kan det skape problemer for barn og unges forståelse av penger. Det kan føre til at noen havner i den såkalte «luksusfellen», legger han til.
– Kontanter er sosial dumping
«JA til kontanter» omtaler seg som «Norges raskest voksende folkebevegelse», men det er kritiske stemmer blant folket.
Oguz Kara, medeier i Bravissimo frisørsalong i Drammen, er positiv til det kontantløse samfunnet. Han mener utveksling av kontanter åpner for sosial dumping og lavere inntekter for staten.
– I Drammen er det mange frisører. Når du kan betale 150 kroner kontant for en hårklipp, hvordan dekker du utgiftene dine, betaler skatt og normal lønn til dem som klipper da? Dersom du fjerner kontantene er det bra for forretningslivet. Og for dem som driver seriøst.
– Også kontanter krever strøm
Norge kan bli det første landet i verden som fjerner kontanter. Direktør for digitalisering og betalingsformidling i Finans Norge, Jan Digranes, sier at vi er på god vei mot et kontantfritt samfunn.
Jan Digranes fra Finans Norge mener at Norge kan være et kontantfritt samfunn i 2020.
Foto: CF Wesenberg– Behovet for kontanter er svært lite, vi har gode betalingsløsninger. Mobilen brukes som et betalingsinstrument, og kjøp av varer skjer på nett, sier han.
Han ser ikke at kontanter er en fullgod beredskapsløsning.
– Selv kontanter krever strømtilgang for å få håndtert dem. Uten strøm i butikker vil heller ikke kontanter være en god løsning, sier han.
De tenker også på de eldres utfordringer.
– I praksis vil sedler og mynt være lovlige betalingsmidler, som må være tilgjengelig for dem som har spesielle behov, sier Digranes.
Tom lommebok
Vera Ferizi har ikke en eneste krone i lommeboka og betaler for parkeringen på Strømsø i Drammen med et velbrukt minibankkort.
– Jeg er vant til å bruke kortet, og har nesten aldri kontanter lenger. Det må være hvis jeg tar bussen, men det gjør jeg sjelden.
Vera Ferizi klarer seg uten kontanter i lommeboka.
Foto: Harald Inderhaug / NRK
