Anne- Elisabeth Falkevik Hagen (68), kona til milliardær Tom Hagen, forsvant 31. oktober i fjor fra deres hjem i Lørenskog i Akershus. Det er fremsatt krav om løsepenger og alvorlige trusler.
Ifølge VG tilsvarer kravet 85.9 millioner norske kroner.
Bortføringer av rike har skjedd i andre land, og det er et tema som det er laget mange filmer og serier om.
– Dette er en trend som vi har sett i utlandet i mange år, og som jo gjør at nordmenn må passe på at vi ikke blir naive, sier Svein Aaser, tidligere toppsjef i DNB.
Han har selv opplevd trusler og har derfor tatt personlig sikkerhet på alvor. Han vil ikke gå inn i detaljer, men forteller om den gangen familien også ble utsatt.
– Det gikk så langt at vi fikk pistolkuler tilsendt i posten, én for hvert familiemedlem for understrekning av trusselens alvor, sier han.
En 69 år gammel mann fra Moss ble i 2001 dømt til halvannet års fengsel for truslene og for å ha forsøkt å presse Aaser for to millioner kroner.
Har blitt anbefalt sikkerhetstiltak
Styreleder i Schibsted, Ole Jacob Sunde, var i 2018 på 49. plass på Kapitals liste over næringslivets mektigste.
Han mener dette er en helt reell problemstilling fordi verden er mer utrygg, samtidig tror han alle må leve livet sitt normalt.
– Vi bor tross alt i et trygt land, hvor tillit er viktig. Hvis man bygger for mange sikkerhetstiltak inn i hverdagen, så innebærer det også at man etablerer en barriere som jeg tror ikke er bra for det tillitsbaserte samfunnet vi lever i, sier han.
Styreleder i Schibsted, Ole Jacob Sunde. Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix– Har du personlig gjort tiltak som kanskje ikke den vanlige mannen i gata har gjort?
– Ja, jeg har blitt anbefalt og gjennomført noen tiltak. Som ikke er veldig dramatiske, men som tross alt gjør at man er mer påpasselig. Det går mye på atferd, og ikke så mange fysiske sikringstiltak, sier Sunde.
– Jeg ble skremt
Flere har sett på Norge som et trygt land og er sjokkerte over at en slik bortføring kan skje i Norge.
– Frem til nå har vi ikke trengt å tenke på sikkerheten. Så jeg ble skremt når jeg hørte om den saken, og den tragiske situasjonen familien må være i, sier Olav Selvaag, administrerende direktør i Selvaag Bolig, som er et av Norges største boligutviklingsselskap.
Slik fungerer «panikkrom»
De fleste velstående personene i Norge har i dag en eller annen form for sikkerhet, ifølge sikkerhetsfirmaet Spy Shop. De merker allikevel en økning i antall forespørsler om sikkerhetstiltak fra velstående. Selskapet har levert opp mot hundre såkalte «panikkrom» i Norge.
– Når det gjelder de rike ønsker de seg høyere form for sikkerhet. For eksempel panikkrom, innbruddssikker folie på vinduer, bedre dører og kameraovervåkning selvsagt, sier Frode Olafsen, daglig leder i Spy Shop.
Såkalte «panikkrom» er rom, gjerne inne i selve boligen, som er godt beskyttet. De er utstyrt med ugjennomtrengelige vegger og dører, en sentral som viser bilder fra kameraene på eiendommen og en varslingsmulighet.
– Man må kunne varsle omverdenen om avanserte kriminelle forstyrrer mobilnettet. Derfor har panikkrommet både en mobiltelefon og en landlinje, sier Olafsen.
Tidligere leder for politiets beredskapstropp, Anders Snortheimsmoen, driver sitt eget sikkerhetsselskap.
Han bekrefter at «panikkrom» er et alternativ som eksisterer, men vil ikke si noe utover det.
