– Jeg var levende død. Trodde ikke jeg skulle finne tilbake til livet, sier Sol Kahlo.
Den 55 år gamle fotografen, grafiske designeren og tidligere fengselsbetjenten tar oss glimtvis med tilbake til starten på tre mørke år i livet sitt.
- Sommeren 2018 ble hun utsatt for en alvorlig voldshendelse. Hun fikk varige fysiske skader og utviklet over natten posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
- Senere på året var hun i New York. Mens hun spiste lunsj på en restaurant, ble hun dopet ned. Senere ble hun bortført og voldtatt av flere menn.
- Våren 2019 ble hun voldtatt mens hun sov av en hun stolte på, i en situasjon der hun følte seg trygg.
Det var ingen sammenheng mellom hendelsene. Sakene ble henlagt etter bevisets stilling. De har satt spor i henne.
– Smerten var som piggtråd i kroppen
Sol Kahlo utviklet sterk angst. Traumatiske minner ga stadige panikkanfall, som flere ganger satte livet hennes i stor fare.
Hver natt våknet hun av mareritt, og resten av natten ble angstfylt.
Hun opplevde enorm utrygghet. Ble vaktsom.
– Jeg mistet tilliten til alt og alle.
Og smerten var ikke til å holde ut.
– Den var som piggtråd i hele kroppen.
Hun var stort sett alene. Ble satt ut av spill på alle plan.
– Jobb. Det sosiale livet. Alt blir tatt fra deg. Det får enorme konsekvenser.
På denne tiden tok hun et selvportrett.
– Jeg fantes ikke mer, sier Sol Kahlo.
Foto: PrivatVed inngangen til 2019 bestemte hun seg for å ta tilbake livet sitt.
Gode behandlingsmetoder
– Av alle typer traumer er seksuelle overgrep det traumet som flest med PTSD har opplevd, sier prosjektleder Karina Egeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Hovedsymptomet er såkalte flashbacks.
Gjennom bilder, lyd, smak, lukt og kroppslig ubehag, såkalte triggere, gjenoppleves hendelsen i korte glimt. Igjen og igjen. Det oppleves som nåtid, selv om det har skjedd i fortiden.
Det finnes gode behandlingsmetoder. Men de brukes ikke i praksis i store deler av voksenpsykiatrien.
Karina Egeland er prosjektleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Foto: Jens Christian Sundby / NRK– Her er det et stort gap vi må prøve å gjøre noe med.
Effektive behandlingsmetoder har vært brukt i barne- og ungdomspsykiatrien etter Tsunami-katastrofen i 2004 og terrorangrepet på Utøya i 2011.
Først i 2018 fikk kunnskapssenteret penger fra Helsedirektoratet til et prosjekt i voksenpsykiatrien.
De to mest effektive behandlingsmetodene for PTSD skulle tas i bruk ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) her i landet.
- Kognitiv terapi for PTSD
- EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing).
Begge metodene hjelper pasienten å forstå tankene og følelsene sine og finne måter å mestre det på.
NRK forklarer
Dette er EMDR-behandling
Pasienten blir bedt om å fremkalle bilder, følelser, tanker og kroppslige opplevelser av traumeminner eller andre angstvekkende og forstyrrende livshendelser.
Når pasienten har fremkalt minnet, bes han/hun følge et lys eller fingrene til terapeuten i et mønster.
Kombinasjonen av å sette i gang følelser og forstyrrelse stimulerer begge hjernehalvdeler. Dette fremmer og akselererer en naturlig helingsprosess.
Stimuleringen fortsetter til det kommer positive følelser, tanker eller minner og gjentas til ubehag og angst er bearbeidet.
Under behandlingen er det også samtaler. Her skapes en forståelse om hvordan reaksjoner oppstår etter traumatiske hendelser og hvorfor de blir værende.
Kilde: EMDR Norge.
Sol Kahlo har fått slik behandling. Se video lenger ned i saken.
Mange får ikke hjelp
Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er god behandling viktig for at personer med PTSD skal klare å fungere i hverdagen.
Målet er at alle DPSer her i landet skal kunne tilby effektiv traumebehandling, men slik er det ikke i dag.
Kun 30 prosent av DPSene deltar i prosjektet.
– Når vi har nådd kun 30 prosent i dag, så vet vi at det er mange der ute som ikke får dette tilbudet, sier Karina Egeland som leder prosjektet.
Hun synes det er trist at ikke alle som har opplevd traumer, får et godt tilbud. Hun frykter konsekvensene.
–Når de ikke får bearbeidet traumene, er det en risiko for at de vil bli enda dårligere og at det vil føre til enda mer psykisk uhelse.
De kan blant annet falle ut av studier, jobb og sosiale arenaer.
Handler ikke om vilje
Flere av landets DPSer står på venteliste for å delta.
– Vi skulle jo helst ha nådd ut til alle så fort som mulig, men det er et ressursspørsmål, sier Egeland.
Det er bevilget penger i neste års statsbudsjett. Men kunnskapssenteret er avhengig av mer penger for å komme i mål.
– Det kan nok ta noen år før vi når alle.
Har fått god hjelp
Sol Kahlo er en av de heldige.
Etter voldsepisoden sommeren 2018 og hendelsen i USA, fikk hun tilbud om kognitiv terapi for PTSD og EMDR på Sørlandet sykehus.
Hun har filmet seg selv under EMDR-behandling.
Da 55-åringen startet i behandling for tre år siden, hadde hun kraftige PTSD-symptomer etter å ha opplevd tre traumer på kort tid.
75 behandlingstimer senere er resultatene gode.
– Symptomer på PTSD er dempet. Angsten er nesten borte. Hun har sjelden flashbacks og har mer livslyst, sier psykoterapeut Mette Marit K. Laading ved Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer på Sørlandet sykehus.
Her har Sol Kahlo møtt opp til traumebehandling gjentatte ganger de siste årene.
Foto: PrivatHer har Sol Kahlo møtt opp til traumebehandling gjentatte ganger de siste årene.
Foto: PrivatSol Kahlo mener behandlingen har vært livsviktig og helt avgjørende for henne, selv om hun fortsatt har en vei igjen å gå.
– Uten den er det vanskelig å se at jeg hadde overlevd, og sitte her i dag og komme tilbake til livet.
Hun synes det er trist å tenke på at mange ikke får den behandling hun har fått.
– Hvert døgn er en jobb
Den største jobben har hun gjort selv hjemme, blant annet kognitive øvelser for å holde ut angsten, søvnløse netter og smerten.
For å finne tilbake til tryggheten har hun øvd på situasjoner i en verden hun har opplevd som farlig.
Triggere har utløst plutselige panikkanfall blant annet i møte med andre mennesker og når hun har beveget seg ut.
Hun har også jobbet hardt for å finne sin egen stemme og finne tilbake til Sol.
– Jeg må definere alt i livet på nytt.
I oktober 2019 øvde Sol Kahlo seg på å ta tilbake styrken, finne seg selv og livet sitt etter vold og overgrep. Dette bildet har hun kalt «Fuck them».
Foto: PrivatI oktober 2019 øvde Sol Kahlo seg på å ta tilbake styrken, finne seg selv og livet sitt etter vold og overgrep. Dette bildet har hun kalt «Fuck them».
Foto: PrivatSom egenterapi jobber den 55 år gamle fotografen og billedkunstneren med et prosjekt, en utstilling der hun visualiserer sine opplevelser.
Det er en del av et større prosjekt, «The pink balloon». Her ønsker hun å inspirere andre som har vært utsatt for overgrep, til å fortelle sine historier.
Målet er å sette søkelys på konsekvenser av overgrep. Mørketall. Et stort samfunnsproblem.
Sol Kahlo jobber med et fotoprosjekt. Konkylien er for henne symbolsk for lys, harmoni, kjærlighet og fred.
Foto: PrivatHennes største drøm er å få bygd opp en ny, trygg plattform i livet sitt.
– At Sol kan være i hula si, kjenne seg trygg, ha det bra, invitere venner, leve et helt vanlig liv.
Hun drømmer om å løpe i skogen uten angst og smerter.
Sol Kahlo deler sin historie fordi hun ønsker å gi andre i samme situasjon et håp.
– Livet blir aldri det samme igjen, men det går an å finne tilbake til livet.
I august 2021 var Sol Kahlo på Hovden i Setesdal, der hun endelig opplevde en fjelltur uten angstanfall.
Foto: PrivatI august 2021 var Sol Kahlo på Hovden i Setesdal, der hun endelig opplevde en fjelltur uten angstanfall.
Foto: Privat