Jurist: – Still krav tidlig og unngå friluftskonflikter

I sommer har skrålende badegjester på Sørenga og Tjuvholmen i Oslo satt sinnene i kok hos søvnløse naboer.

Sist uke fortalte NRK også om godseier Løvenskiold som vil brøyte en ny vei i Nordmarka, til frustrasjon for skiløpere, som mener de mister en av de mest snøsikre løypene i Oslo-marka.

Det er bare to eksempler på at interessene til friluftsfolk og grunneiere krasjer når områder bygges ut.

Ekspert på friluftsjus Marianne Reusch mener myndighetene alt for sjelden stiller krav til hvem og hvordan et område skal brukes, før utbygging settes i gang.

– Jeg vil ikke dele ut kritikk, men jeg ser at det er en mulighet som ikke brukes så mye som den kunne, sier hun til NRK.

• LES: Vil lokke ungdom ut i marka med skatepark og klatrevegg

– Burde være mer forutseende

Myndighetene kunne spart seg for mange hverdagskonflikter i friluftslivet, hadde de lagt bedre til rette før de gir tillatelse til å bygge ut, mener juristen.

– Her kan man løse potensielt store interessekonflikter i forkant på en enkel måte, hvis man stiller vilkår til de tillatelsene som gis, sier Reusch.

I Nordmarka vil Løvenskiold-Vækerø brøyte Gråseterveien, fordi den nye veien vil knytte Lommedalen og Sørkedalen sammen. Men det har Naturvernforbundet klaget på.

– Brøyting av denne veien vil gjøre at det blir vanskelig å finne gode skiområder tidlig i sesongen, sier leder i Naturvernforbundet i Oslo, Gjermund Andersen.

Nytter ikke å være «etterpåklok»

Marianne Reusch sier kravene må komme sammen med tillatelse til utbygging.

– Det handler ikke alltid om å si ja eller nei til et tiltak, men om å skreddersy for de interessene som er på stedet, sier hun.

– Det er litt av poenget at dette må komme før utbygging. Den som skal utføre tiltaket må ha valgmulighet og også mulighet til å trekke seg. Det å bli pålagt plikter i etterkant er ikke greit, avslutter Reusch.