Målingen viser, akkurat som den forrige, at Ap ligger an til å miste et mandat, og at Wenche Olsen i så fall faller ut av Stortinget. Frp mister også et mandat, og det er Høyre som tjener på dette. Altså sammenliknet med dagens Østfoldbenk på Stortinget.
Høyre har ligget jevnt inne med tre mandater fra Østfold på en rekke målinger, så mye tyder på at det går den veien.
Samtidig viser bakgrunnstallene i vår måling at Arbeiderpartiet bare er et par tusen Østfold-stemmer fra å beholde det fjerde mandatet, og da er det i så fall Høyre som mister det tredje. Dette er en endring siden forrige måling, da det var Krfs Line Henriette Hjemdal som var nærmest å få et mandat. Nå må Hjemdal antakelig sette sin lit til at KrF gjør det bra på landsbasis, og at hun dermed kan få et utjevningsmandat, akkurat som det hun har i på Stortinget i dag.
Arbeiderpartiet styrker seg altså betydelig i denne målinga. Det er ikke alltid lett å lett å se hvorfor sånt skjer, men Aps stadige terping på usikkerhet i de borgerliges økonomiske politikk og usikkerhet rundt sammensetningen av en ny regjering kan ha hatt en effekt. Jens Stoltenberg er rask med å påpeke at Frp vil se bort fra handlingsregelen, noe han kallen bunnplanken i norsk økonomisk politikk.
Vi skal heller ikke undervurdere trygghetstrangen hos velgerne. De vet var de har, men ikke hva de får. Sånne følelser kan jo trenge seg på når det nærmer seg valg, og hvis man ikke er helt overbevist om det motsatte, så blir man kanskje stående der man sto for fire år siden?
Frp står omtrent rolig på nye målinga Det kan forklares med at det er lite nytt derfra for tida. De fleste kjenner Frps standpunkter, og nye utspill er kanskje mer egnet til å styrke de frelste i troen enn å vinne nye velgere. For å si det på en annen måte – hvis du liker forslaget om å gjøre Rygge flystasjon om til lukket asylmottak, da er sjansen stor for at du er Frp-er allerede. Og en entusiastisk stemme er ikke mer verd enn en lunken stemme.
På bunnen av tabellen er det tett. Det mest interessante i denne valgkampen har vært å se hvordan Miljøpartiet De Grønne (MDG) klarte å hente velgere fra de mindre partiene på venstresiden. På vår forrige måling var faktisk MDG større enn SV. Sånn er det ikke lenger.
Det er heller ikke så rart, for spesielt SV har gjort det til en viktig oppgave å utfordre MDG på realismen i miljøstandpunktene. I tillegg kan man tenke seg at en del SV-velgere som flørtet med De Grønne i sommer nå har besinnet seg i frykt for at SV skal utraderes på Stortinget.
Det er heller ikke uvanlig at folk trår til litt ekstra når de blir spurt på sommeren, men at de modererer seg og havner tilbake i folden nå høsten kommer. I så måte kan det være en avart av det fenomenet vi ser for Aps del, og at SV framstår som det trygge og kjente i denne delen av velgermassen.
Som vanlig er det Venstre som har de minst trofaste velgerne. Det er påfallende hvor stor utskifting det er blant disse velgerne. Vi ser av bakgrunnstallene at både Høyre, Frp og Arbeiderpartiet henter velgere som tidligere stemte Venstre. Og bare fire av ti Venstre-velgere stemte på partiet forrige gang. Hvis en ønsker å se positivt på sånt, så kan en vel si at seks av ti er nyankomne, men det er altså en svært ustabil velgermasse Venstre henter støtte fra.
