I over 20 år har flere familier på Sørbråten i Maridalen bodd ulovlig i det kommunen mener er fritidsboliger. Nå har byrådet i oslo bestemt seg, de vil ikke godkjenne hyttene som helårsboliger av hensyn til drikkevannskvaliteten.
Mange familier må derfor belage seg på å flytte.
- Lett å få sympati med familiene, men...
- Utgangspunktet er at de ikke lenger får bo i disse boligene. Det er lett å få sympati med hver og en av disse familiene på det personlige plan, men de har tatt en risiko, og de har visst gjennom mange år at kommunen har ansett boligene som fritidsboliger. De har derfor hatt muligheten til å tenke alternativt, sier byutviklingsbyråd Merete Agerbak-Jensen til NRK Østlandssendingen.
Hun ønsker å få avsluttet en strid som har vart i over 20 år.
Sørbråten er en liten bygd, langt inni Maridalen med litt over 100 boliger og like mange hytter. I 1984 foretok Oslo kommune en registrering for å fastslå hva som var hytter og hva som var helårsboliger, hensikten var å hindre mer bosetning av hensynet til drikkevannskvaliteten i Maridalsvannet.
Les også:
Hytter eller helårsboliger
Striden har stått om rundt 20 eiendommer som kommunen mener er hytter, mens de som bor i dem mener de hele tiden har vært helårsboliger.
Etter mange år og omfattende høringsrunder har Byrådet nå bestemt seg:
- Vi har valgt å legge til grunn et føre var-prinsipp når det gjelder drikkevannet. Det betyr at vi vil ha en restriktiv linje. Det som har vært fritidsboliger skal forbli fritidsboliger, og det som over lang tid nå har vært regnet som helårsboliger, skal få lov til å bli det. Målet er å få en endelig status for disse boligene og få diskusjonen over, rett og slett.
Saken blir lagt fram for Bystyret på nyåret. det er de som tar den endelige avgjørelsen om hva som skal skje med Sørbråten.
Arild Pedersen har bodd tett på marka i 20 år.
Foto: Maria Nakken / NRK- Du blir ganske slått ut
Arild Pedersen
Foto: Stig Morten Waage / NRKHjemme hos familien Pedersen lukter det jul. Baksten står i ovnen og peisen er tent. Men stemningen er nedtont ettersom de nettopp har fått beskjed om at de kan miste hjemmet sitt. Arild Pedersen føler seg maktesløs.
- Det er vanskelig å beskrive sånne følelser. Nå er det over to år siden jeg har hørt noe som helst da det var høringsrunder, og når du da får den beskjeden så blir du nesten helt lammet. Det tar litt tid før det går innover deg at det nå ender opp i et eller annet. Du blir ganske slått ut.
20 år i uvisshet
Arild, kona og deres to døtre har bodd her - tett på marka i 20 år. Huset er totalrenovert - det meste har Arild gjort selv. I 20 år har de også levd i uvisshet for det har tatt kommunen lang tid å avgjøre deres skjebne.
- Til tider har det vært vanskelig. Det er klart at famillien til tider har vært veldig berørt av dette. Det verste er når ungene begynner å gråte fordi de tror at de skal bli kastet ut. Det er tungt, sier en tydelig preget Pedersen.
Når dere flyttet inn her så visste dere at den ikke var godkjent som helårsbolig - hvorfor valgt dere likevel å ta sjansen ?
- Det er det vanskelig å svare kort på fordi det komplisert. Naboene rundt av den eldre garde, som hadde kjempet her i mange år før oss, trodde at dette kom til ordne seg. De oppfordret oss til å bare gjøre de tingene vi måtte gjøre med huset for å holde det vedlike. Da kommer du inn i en livssituasjon hvor du aksepterer det de andre som har bodd her i 20-30 år før deg sier, men i ettertid så skjønner vi jo at vi var litt naive, sier Pedersen.
Forurenser drikkevannet
Byrådet sier de ikke ønsker å godkjenne huset til Arild som helårsbolig, av hensyn til drikkevannskvaliteten i Maridalsvannet. Den begrunnelsen kjøper ikke Pedersen.
- Det er en skjult agenda fordi vi har jo selv tatt initiativ til både vannprøver og uttalelser fra NIVA, som har tilbakevist at vi forurenser drikkevannet. Her er det kun tømmer og isofiber i isolasjonen i vegger, gulv og tak. Det er ikke en plastbit i huset, her er alt rent.
Hvis det blir sånn at bystyret vedtar dette - føler du da at det hele er over eller vil dere kjempe videre ?
- Jeg tror ikke vi har noe annet valg enn å kjempe videre, men jeg vet ikke helt hvor vi skal kjempe videre, avslutter Pedersen.
