Det gule ambulansehelikopteret med pilot, lege, redningsmann og klatrar sett kurs mot eit lite berg nokre kilometer aust for Ål i Hallingdal.
Dei er på veg ut til ein paraglider som har styrta, og som no ligg vanskeleg til på ei fjellhylle.
– Du har han rett ut klokka 10 her no, seier Stein Møller, klatrar i Norske alpine redningsgrupper (NARG).
– Ja, no ser eg han rett under oss – der ved svaet, seier pilot Erik Normann.
Dei seinaste åra har luftambulansen, i likskap med fleire andre etatar, vore ute på stadig fleire søk- og redningsoppdrag.
Nær dobling i talet på redningsoppdrag
I fjor var talet på redningsoppdrag det høgste nokon gong, med 771 oppdrag. For berre tre-fire år sidan, i 2017, var talet 464.
– Det blir eit stadig større spekter av oppdrag, både medisinsk og redningsteknisk. Det gjer at me er veldig avhengige av å få trent, slik at me kan møte ulike utfordringar på ein sikker måte, seier redningsmann Arne Sveinhaug.
Meir teknisk friluftsliv og større spekter av oppdrag gjer sitt til at også redningsmannskapa må dyrke eigne tekniske ferdigheiter, og samarbeide på tvers av ulike fagfelt.
I fjellsida, nokre meter ovanfor der paraglideren ligg, gjer klatrar Stein Møller klart for rappellering.
– Me er jo profesjonelle kvar for oss, på fagfelta våre. Men så er det dette med samhandling då – det å få til ting saman. Difor føler eg det er viktig at me trener, seier Møller.
Så fort ruta er sikker, kan redningsmannen ta seg ned til pasienten saman med ein annan klatrar.
– Fem meter att, seier klatrar Lene Pedersen over sambandet.
Nokre få straksar seinare står ho nede hjå paraglideren, saman med redningsmann Sveinhaug.
– Det har auka jamt med redningsoppdrag over fleire år. Ser du nokon grunn til bekymring?
– Nei, eg er ikkje bekymra. Eg synest det er positivt at folk vil vera ute. Og dei oppdraga me får mest av er som oftast ganske vanlege uhell som ber preg av å vera nettopp det – uhell, seier Sveinhaug.
Haustferie og fjellvettreglar
Redningsmannen har like fullt ein klar bodskap til folk som vil nyte naturen, no som det går mot haustferie og etter kvart ein ny vintersesong.
– Fyrst og fremst bør folk følgje fjellvettreglane. I tillegg er det lurt å tenkje over eigne fysiske og mentale avgrensingar knytt til elementa ein skal bevege seg i – og leggje ei plan. Og så er det viktig å ha med seg telefon, og ha «Hjelp 113»-appen klar viss ein treng hjelp.
Hei!
Fekk denne saka deg til å stoppe opp å tenkje på noko, eller kjenner du deg att? Har du til dømes fått hjelp av luftambulansen eller redningsmannskap frå ein annan etat ein gong du verkeleg trong det?
Skriv gjerne til meg viss du har ei sterk historie å fortelje, eller viss du har tips til andre relaterte saker eg bør sjå på.