Syklisten Stine ble skadet – havnet ikke i noen statistikk

– Jeg føler meg utrygg hver gang, sier Stine Syvertsen.

Hun er en ivrig syklist og legger mil etter mil bak seg hver eneste uke. Hun trosser frykten fordi helsegevinsten er stor.

– Det potensielt farligste skjer i sykkelfelt som her, hvor vi må sykle mer eller mindre i blandet trafikk. Det er ikke noe separat infrastruktur til oss.

Syvertsen har selv skadet seg i et uhell som ikke ble en del av statistikken.

– Det var tre plussgrader og frost på bakken, jeg skled og veltet. Jeg fikk en sleng i nakken.

I dag finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange sykkelulykker som skjer i Norge. Heller ikke hvor eller hvordan de oppstår.

Nå skal Transportøkonomisk Institutt (TØI) prøve å finne svar. Sykkelulykker skal registreres og legges inn i et kartverktøy hos legevakten, fastleger og sykehus.

Prosjektet har allerede vist lovende resultater på Sørlandet.

200 ulykker på tre måneder

I dag viser den offisielle statistikken over skadde syklister bare ulykker hvor politiet har blitt varslet. Det er ofte alvorlige ulykker hvor andre kjøretøy er involvert.

De første tre månedene inn i prosjektet ble 200 sykkelulykker registrert bare i Agder.

80 prosent av skadene stammet fra eneulykker – ulykker uten andre involverte enn syklisten selv. Det betyr at disse sannsynligvis ikke ville blitt registrert noe annet sted tidligere.

Hvor, hvordan og hvorfor sykkelulykkene skjedde er registrert gjennom detaljerte spørreskjemaer skadde syklister har fått utdelt av helsepersonell.

Nå skal prosjektet utvides til Drammen og Kongsberg. TØI har også søkt om å få med storbyene Oslo og Bergen.

Krevende å prioritere

Med lite kunnskap er det krevende å finne de beste løsningene for å gjøre veiene sikrere.

– Nå vet vi ikke hvor de skjer, da vet vi heller ikke hvordan vi skal prioritere for å sette inn tiltak, sier forsker Torkel Bjørnskau i TØI.

Skadelegevakten i Oslo har allerede registrert antall skadde i sykkelulykker i hovedstaden

– Bare i Oslo er det ca. 2000 slike ulykker i året, men vi vet ikke hvor de skjer. Så potensialet for å finne slike punkter og gjøre tiltak er ganske stort, sier Bjørnskau.

Med funnene fra Sørlandet har forskerne sett at de vanligste ulykkene kun involverer syklisten. De sklir på glatta, treffer hull i veien eller lignende.

Forskeren mener det er viktig å ikke kun vurdere tiltak ut ifra de mest alvorlige ulykkene.

– Det er veldig lett at man tenker trafikksikkerhet ut ifra der man har tall, og da blir det fort at man skal gjøre noe i forhold til bilene og trafikken. Og så er det kanskje mye mer å hente ved å gjøre noe med infrastrukturen, sier han.

Haster å få på plass en oversikt

Spesialrådgiver i Trygg Trafikk i Viken, Paal Gunnar Mathisen, mener det haster å få på plass et system for å registrere slike ulykker over hele landet.

– Det skaper jo utfordringer i forhold til sykkelvei-løsningene vi ønsker å bygge. Når vi ikke vet hvor og hvordan ulykkene skjer, så er det vanskelig å sette inn støtet på de riktige plassene, sier han.

Mathisen sier det er mange ting å ta tak i for å bedre forholdene for syklister.

– Vi trenger er mer penger for å tilrettelegge så vi kan skille trafikantgruppene. For jo mer vi blander trafikantgrupper, jo større sjanse er det for at det skjer hendelser.