Hopp til innhold

Feministen som ble muslim

Linda Alzaghari vokste opp i Norge og konfirmerte seg i kirken. Hun var en vanlig student, men så gjorde hun et annerledes valg. Hun ble muslim.

Koranen

Koranen står ikke vanligvis på kontoret til Minotenk lederen. Den var tatt med i forbindelse med et bilde til boken ”Gud er tilbake” hvor Alzaghari har skrevet ett kapittel.

Foto: Marianne Holden / NRK

Hun er 30 år og har grønne øyne, det blonde håret faller over skuldrene i den svarte drakten.

I hylla over henne står det bøker om globalisering, en bok av feministen Simone De Beauvoir og en litt annerledes bok.

– Jeg fant koranen hos farmor. Farmor er kristen, forteller Linda Alzaghari og strekker seg etter den grønne boka.

Farmor var den eneste i familien som var religiøs, nå er de to.

– Levde studentlivet på Blindern

Hun heter Linda Alzaghari, men det er ikke pikenavnet hennes. Hun vokste nemlig opp på Hamar i en norsk kjernefamilie som hun beskriver det selv.

Linda Alzaghari på kontoret til Minotenk

Linda ved sin arbeidsplass i Minotenk.

Foto: Marianne Holden / NRK

Da Alzaghari var ferdig på videregående flyttet hun til hovedstaden for å studere sosialantropologi.

– Jeg levde som studenter flest. Jeg jobbet, studerte, festet og var med venner, men jeg søkte hele tiden mot noe mer meningsfylt. Jeg følte på den tiden at mange av de forbindelsene var overflatiske.

Hun opplevde ikke seg selv som spesielt samfunnsengasjert.

– Jeg har alltid lest mye hele livet og var opptatt av kvinnenes stilling i islam, men var ikke engasjert nok til å være aktivist, legger hun til.

Men det var før hun ble muslim.

Fikk muslimske venner

Vi setter oss ned på kontoret hennes midt i Oslo sentrum. På bordet mellom oss ligger det melkesjokoladehjerter, brownie og pistasjnøtter. Det beste fra Norge, USA og Midtøsten på samme bord.

På kontoret

På kaffebordet finnes det noe for enhver smak.

Foto: Marianne Holden / NRK


– Jeg hadde mange muslimske venner da jeg vokste opp. Jeg har alltid satt familien min høyt. Selv om familien min ikke var religiøse, var vi relativt tradisjonelle.

Hun legger til at det var verdier hun fant igjen hos sine muslimske venner.

Linda er i dag lederen i den religiøst uavhengige tankesmia Minotenk. Gjennom Minotenk prøver hun å være en stemme mellom minoriteten og majoriteten i det norske samfunnet.

– Jeg har alltid sett på meg selv som feminist. Engasjementet for kvinnenes sak har bare har vokst etter årene som muslim.

Men veien hit har tatt tid. Mye forandret seg da hun noen år tidligere reiste til Iran.

En reise til Iran

Hun var 18 år da nabofamilien fra Iran inviterte henne til å være med på en reise tilbake til hjemlandet. Der ble hun bergtatt av den iranske kulturen.

– Jeg ble skremt over hvor kritisk jeg hadde vært mot islam. Mange av mine stereotypier ble knust på den reisen. Og vet du hva: ingen spurte meg hva jeg trodde på, forteller hun med et smil om munnen.

Året etter var det 11. september 2001 og plutselig fikk islam en helt ny oppmerksomhet i media.

Motstanden mot islam i samfunnet og media gjorde henne enda mer interessert i å lære mer.

– Jeg trodde at muslimhetsen etter hvert ville gå over etter 2001, men så ble det bare verre med London og Madrid. Så gikk NATO inn i Afghanistan og USA inn i Irak.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Minotenk

Som leder i Minotenk holder hun ofte foredrag, konferanser og kurs i hele Norge. Kontoret ligger i Oslo.

Foto: Marianne Holden / NRK

Begynte å gå i moské

Det var i 2005/2006 at hun begynte å gå i moskeen. På den tiden var Lena Larsen kanskje den mest kjente konvertitten.

Lena Larsen konverterte til islam i ung alder, er religionshistoriker og var tidligere leder av Islamsk Råd Norge. De to møttes i Rabita moskeen i Oslo.

Linda Alzaghari på vei til Rabita moskeen

– Jeg begynte å komme hit til Rabita moskeen for å lære mer om islam. Jeg tenkte ikke på at nå var jeg blitt muslim.

Foto: Marianne Holden / NRK

Det var på den tiden hun begynte å definere seg som muslim.

– Jeg har alltid følt en slags gudstro og lette etter en ramme jeg kunne føle meg hjemme i. Det fant jeg i islam. Jeg tenkte egentlig ikke på at nå var jeg muslim. Det skjedde først da folk begynte å kalle meg konvertitt, sier Alzaghari.

Å konvertere til islam er i utgangspunktet en enkel prosess. Personen som ønsker det må lese trosbekjennelsen foran to muslimske vitner. Da er personen muslim.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Flest kvinner som konverterer

Nora Stene

Nora Stene førstelektor i religionshistorie.

Foto: Universitetet i Oslo

Nora Stene er førstelektor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Hun tror mange har fått et feil bilde av hvem som blir muslimer. Det er fordi i den senere tid er det ofte menn som blir fremstilt i media.

– Det er flest kvinner som konverterer og det skjer ofte i forbindelse med ekteskapsinngåelse, forklarer Stene.

Religionshistorikeren legger til at det ikke finnes noen klar statistikk i dag på hvor mange som har konvertert til islam i Norge, men at tallet kan ligge på mellom 1000-1500.

– Hvorfor konverterer de?

– Det er ofte et ønske om tilhørighet og fellesskap å ha samme religion som mann og barn. Det gjør det enklere i forhold til svigerfamilie.

Hun legger til at det kan være flere årsaker til at man velger å konvertere, men en forelskelse kan være et utgangspunkt.

Fortalte ikke noe til familien

Linda Alzaghari har ikke snakket mye med familien sin om sin tro, og fortalte ikke familien direkte at hun hadde konvertert.

– For meg har det aldri vært naturlig å tvinge min religiøsitet på andre.

– Men hvorfor sa du ikke noe?

– I min familie snakket vi aldri mye om tro, men vi diskuterte jo ofte samfunnsaktuelle saker relatert til islam, sier Alzaghari.

Hun presiserer at en av de viktigste verdiene i islam er å respektere sine foreldre og de eldre.

– Det var noe av det som tiltrakk meg mest med islam. Forholdet til familien har kanskje til og med blitt enda sterkere etter at jeg begynte å være bevisst min islamske tilhørighet.

Artikkelen fortsetter etter bildet



Tok på hijab

Mohammed og Linda i Rabita

– Jeg er ikke like ofte i moskeen lenger nå som jeg har barn, forklarer Alzaghari. Her sammen med styremedlem i Rabita moskeen, Mohammed Bouras.

Foto: Marianne Holden / NRK

– Det var mange grunner til at jeg begynte å gå med hijab. En av grunnene var for å slippe å fortelle hvorfor jeg ikke festet, ler hun.

– Jeg opplevde det å ta på meg hijaben med skrekkblandet fryd.

Hun gikk med hijab i ett par år.

– Det ble forferdelig tyngende til tider. Det var vanskelig å bli sett på som noe mer enn bare hun som går med hijab. Jeg brukte mye av tiden på å forklare og imøtekomme fordommer.

– Hvorfor tok du den av?

– Det var mange årsaker som gjorde at jeg fant ut at det var best å ta den av. Jeg har både positive og negative erfaringer med å bære det, men etter hvert følte jeg at det tok for mye krefter.

Islamofobi

Å være muslim er ikke bare lett, spesielt ikke når du er født og oppvokst i Norge.

– Det er helt klart vanskelig å ha konvertert til islam. Mange er kritiske til islam i det norske samfunnet, sier Nora Stene.

Hun presiserer at det ikke er det samme som om noen skulle bli katolikk eller buddhist.

I Rabita moskeen

Islam er en handlingsreligion. Å ta av seg på beina er en selvfølge når man går inn i moskeen.

Foto: Marianne Holden / NRK

Linda Alzaghari sier hun ikke har telling på hvor mye kjeft hun har fått for å være muslim.

– Da jeg brukte hijab var det en venninne som syntes det var flaut å gå ved siden av meg. Hun ville bli glamourmodell, så man kan jo si vi gikk ganske forskjellige retninger. Men vi kom ut av det og er fortsatt venner i dag, smiler 30-åringen.

Deltok i islam-debatt på nett

Vi går ut av det lille kontoret og nedover gangen. Hun hilser på generalsekretæren i Skeiv Verden, Susanne Demou Øvregaard, de har kontor i samme gang. Øvergaard har akkurat vært i NRK for å uttale seg om homohets blant muslimer.

I Rabita moskeen

– Det er første gang jeg går inn i moskeen uten hijab, forteller Alzaghari.

Foto: Marianne Holden / NRK

Som etnisk norsk og muslim har det vært naturlig for det muslimske miljøet å bruke Alzaghari som et bindeledd til det norske samfunnet.

– I starten deltok jeg mest i debatter på nettet. Det er belastende å stå frem som konvertitt, men også spennende fordi man kommer i kontakt med forskjellige typer mennesker.

Valgte en muslimsk mann

I dag er Linda Alzaghari gift med en muslimsk mann fra Palestina. De traff hverandre etter at hun hadde vært praktiserende muslim i flere år.

– Du sa selv du var kritisk til kvinnebildet i islam, var dette noe du tenkte på da du giftet deg?

– Nei, ikke da jeg giftet meg – da var jeg såpass voksen og følte meg trygg på hva som var viktig for meg. Jeg ønsket meg en familieorientert mann, men likestilling i ekteskapet er like selvfølgelig for meg nå som før jeg ble muslim.

– Opplever du at du lever i et likestilt ekteskap nå?

– Ja, jeg er mer likestilt enn min mors generasjon var. For meg er det viktig å være i jobb, jeg har ikke gått seks år på universitetet for å sitte hjemme.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Med bønneteppe i Rabita

Linda Alzaghari går ofte innom bokhandleren i Rabita moskeen. Dette bønneteppet har hun fått tak i der.

Foto: Marianne Holden / NRK

Datteren må få velge selv

Linda og mannen har i dag en jente på to år. Etter at datteren kom til verden har mye forandret seg i hverdagslivet med barnehagehenting og planlegging.

– Jeg vil lære datteren min opp i kristne religiøse skikker som jul, men også muslimske tradisjoner som eid al-fitr. Om hun vil gå med hijab, det velger hun selv.

– Hva om datteren din velger en annen religion?

– Om hun blir glamourmodell? Hun ler og tar håret vekk fra de klare øynene.

– Jeg ønsker å lære henne det jeg kan om islam og andre religioner. Da har jeg egentlig gjort mitt og resten er opp til henne. Det er meningsløst å ha en religion om du ikke ønsker det selv.

Hun tenker seg litt om før hun legger til

– Det burde i alle fall vi som er konvertitter skjønne, selv om noen konvertitter kan være prektigere enn paven.