Hopp til innhold

Lektoren har bodd 45 år i Norge – mangler prøve i samfunnskunnskap for å bli norsk

Britiske Richard Burgess har jobbet som norsklektor i en årrekke. Men det er ikke nok for Utlendingsdirektoratet. – Det er litt latterlig, sier han.

Richard Burgess fikk ikke behandlet søknaden om statsborgerskap selv om han har bodd 45 år i Norge.

Richard Burgess har bodd og jobbet i Norge i 45 år. Men han må likevel ta en test for å bevise at han kan nok om det norske samfunnet før han får statsborgerskap.

Foto: Privat Foto: Privat

– Jeg forstår at man ikke deler ut statsborgerskap etter trynefaktor, men det er noe med å bruke hodet også. Når skjønn fjernes fra byråkrati, så blir det idioti, sier Richard Burgess til NRK.

Briten har bodd i Norge i 45 år og har jobbet som norsklektor ved videregående skoler i Østfold i to tiår.

For halvannet år siden bestemte han seg for å søke Utlendingsdirektoratet (UDI) om norsk statsborgerskap.

– Grunnen til at jeg søkte nå, var at det nå er mulig å få dobbelt statsborgerskap. Så lærte jeg av Brexit at reglene endres hele tiden. Jeg føler meg ikke fullt så trygg som jeg gjorde før, sier han.

Richard Burgess fra England trener på prøven i samfunnskunnskap på norsk.

OPPGITT: Richard Burgess er oppgitt over mangelen på skjønn i det norske byråkratiet. Her tester han kunnskapen sin om det norske samfunnet med en test på internett.

Foto: Rune Fredriksen/NRK

«Norge-entusiast»

Før helgen kom svaret fra UDI. Halvannet år etter at han søkte, fikk Burgess beskjed om at de ikke kan behandle søknaden hans.

Grunnen er at han ikke har dokumentert tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunnet.

– Jeg fikk beskjed om at jeg må ta statsborgerprøven eller en prøve i samfunnskunnskap på norsk. Eller så må jeg ha 10 poeng i norsk samfunnsfag, noe jeg ikke har, sier han.

Hva tenker du om det?

– Jeg reagerte med latter. Jeg er ikke bitter og sint, men det er litt latterlig. Når man har jobbet i et land i 45 år, attpåtil som norsklektor, så blir dette en formalitet som er helt latterlig. Jeg har vært i Norge lenger enn de fleste UDI-ansatte, sier han.

Burgess har bodd i Norge sammenhengende siden 1976 og kaller seg selv en «Norge-entusiast som har fordypet seg i norsk kultur.»

Han har to norske barn og fire norske barnebarn, og har eksamen i engelsk, litteraturvitenskap og norsk hovedfag fra norske universitet.

– Da er det litt fortærende at de sier: «nei, du er ikke en av oss, for du har ikke tatt den prøven».

Tredobling i søknader

UDI påpeker at søknaden til Burgess ikke er avgjort, og at han dermed ikke har fått avslag. De har bedt ham om å sende dem dokumentasjon på at han har tatt den nødvendige prøven.

– Vi har forståelse for at regelverket oppfattes utfordrende, men det er lite i regelverket som tillater at vi utøver skjønn i disse sakene, sier Øystein Tonstad Leknes, enhetsleder i oppholdsavdelingen i UDI.

Øystein Tonstad Leknes

Øystein Tonstad Leknes i UDI har forståelse for at reglene kan virke utfordrende.

Foto: Anders Fehn / NRK

Han beklager at det har tatt lang tid å behandle søknaden til 66-åringen.

Samtidig forteller han at UDI har opplevd en tredobling i antall søknader etter at det ble mulig med dobbelt statsborgerskap.

Siden lovendringen 1. januar 2020 har de registrert over 90.000 søknader.

– Vi har ansatt flere saksbehandlere, og noen av sakene blir behandlet automatisk, men dessverre er virkeligheten slik at mange må vente lenger enn vi skulle ønske.

Synes ikke synd på seg selv

Burgess er fremdeles innstilt på at han vil ha norsk statsborgerskap. Derfor kommer han til å ta prøven som kreves når han får time til det.

Han understreker samtidig at det ikke er seg selv han synes synd på.

– Jeg har det fint. Jeg blir ikke kastet ut av landet og jeg har fått så mange støtteerklæringer på Facebook at jeg føler meg veldig populær, sier han.

– Men dette er en type mangel på skjønn som andre folk i mye mer prekære situasjoner enn meg trolig møter ganske ofte, sier han og viser blant annet til saken om 18 år gamle Mustafa Hasan.