«Google-panikk» hos legevakta

DRAMMEN (NRK): Folk kommer daglig til legevakta i panikk. De har googlet seg fram til sykdommer de ikke har.

kø på legevakta

Legevaktsjefen i Drammen husker godt et av tilfellene hvor Google var skyldig i panikk. En mann som hadde fått en flekk under tommelneglen hadde lest at det kunne være en dødelig og sjelden føflekkreft. Mannen insisterte på å komme til legevakta, engstelig og bekymret. Der kunne de fortelle han at flekken kun var et blåmerke.

Foto: Dana Khalouf / NRK

– Vi har jo hatt de som har vært så panikkslagne her at vi har måttet sette oss ned med dem, og omtrent få dem til å puste normalt.

Legevaktsjef Liv Heidi Brattås Remo på legevakta i Drammen.

Legevaktsjefen i Drammen, Liv Heidi Brattås Remo, mener pasientene med panikk skaper lengre og unødvendige køer.

Foto: Dana Khalouf / NRK

Det forteller daglig leder på legevakta i Drammen, Liv Heidi Brattås Remo. Hun mener at de blir utfordret av det hun kaller «Dr.Google».

Folk som blir syke går ofte inn på Google for å sjekke symptomene sine. Noen blir deretter livredde og tror de har fått en dødelig sykdom. Så dukker de opp på legevakta, i panikk.

Legevaktsjefen mener denne panikken får følger for resten av pasientene. For slike episoder opplever de nesten hver dag.

– Hadde disse heller klart å puste ned i magen og tenke at sannsynligheten for at jeg er frisk er større enn sannsynligheten for at jeg er syk, hadde vi jo sluppet de lange køene vi i perioder har.

Kjent problemstilling

Også andre steder i landet er dette en kjent problemstilling. Det bekrefter legevakter NRK har vært i kontakt med.

Jon Ørstavik, leder ved Allmennlegevakten

Jon Ørstavik er avdelingsdirektør ved allmennlegevakten i Oslo.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Hvis man har et konkret sykdomstilfelle er det nok ofte mer fornuftig å snakke med helsepersonell direkte. De kan helt konkret kikke på din situasjon, sier avdelingsdirektør ved allmennlegevakten i Oslo, Jon Ørstavik.

Han er allikevel ikke negativ til informasjonen som ligger på nettet.

– God kunnskap på nettet kan også være veldig god hjelp for veldig mange. Google er dårlig egnet til å hjelpe ett individ med ett konkret symptom. Men det kan være veldig god bakgrunnskunnskap for de som klarer å sortere dem. Jo mere redd man er, jo vanskeligere er det å vurdere hva informasjonen betyr for meg, sier Ørstavik.

Han ber folk ha et bevisst forhold til de kildene de bruker når de søker på nett. Blant annet offisielle kilder som Folkehelseinstituttet, fremfor ting man leser på f.eks. blogger.

I Bergen får de daglig inn pasienter som engstelige for at de har en mer underliggende alvorlig sykdom.

– Googlingen kan være positivt og negativt. Men googlingen gjør nok at flere får unødig helseangst, sier legevaktsjef ved Bergen legevakt, Dagrun Linchausen, og legger til:

– Eksempler kan være noen som har feber noen timer, så er de redde for en alvorlig infeksjon. Eller noen som har en liten hevelse og er redd det er kreft. Engstelsen går på at de er redd for at det er en mer underliggende alvorlig sykdom. Dette skjer daglig hos oss. Men da er det viktig at de kommer inn og får snakket med noen for å dempe angsten.

Ikke lek lege

Professor Ingvard Wilhelmsen driver landets eneste hypokonderklinikk. Han har snakket med utallige hypokondere som har googlet og funnet alvorlige sykdommer hos seg selv, men han forteller at det som regel er store feiltreff.

– Man bør google hvis man er interessert i en sykdom, man bør ikke google hvis man skal leke lege og diagnostisere seg selv, sier Wilhelmsen.

Han mener det handler om folks holdninger og instilling før de setter seg ned for å google. Professoren tror at de som reagerer med sterk angst etter å ha googlet, gjerne har en dårlig innstilling og er redde for å dø i utgangspunktet.

– Når du googler et symptom så velger du jo neste trinn selv. Skal du velge noe normalt og mindre alvorlig, eller skal du gå rett på kreft? sier professoren.

Ingvard Wilhelmsen

Ingvard Wilhelmsen mener mange selv er skyldig reaksjoner som angst og frykt, ettersom de tolker sykdommen som noe truende og livsfarlig.

Foto: UiB

– Pass på egne holdninger

Hva vil du anbefale folk å gjøre da, hvis man lurer på om man har fått noe fælt?

– En liten test: Hva ville du anbefale naboen å gjøre i en sånn situasjon? Da er du gjerne litt mer nøktern enn når det gjelder deg selv, råder Wilhelmsen, og fortsetter:

– Det er helt ok at du vil ha kontroll i livet, men hold deg til ting som er kontrollerbare. Og det er stort sett egne holdninger og handlinger.

Legevakta i Drammen

Venteværelset på legevakta i Drammen har ofte lange køer. Enkelte pasienter i mindre nød enn først antatt.

Foto: Dana Khalouf / NRK

En av pasientene som sitter på venteværelset til legevakta i Drammen er Fredrik Bergli. Han har faktisk aldri googlet sine egne symptomer, og har bestemt seg for å heller prate med legen først.

– Jeg kjenner noen som googler og da får de alltid en sterk reaksjon på hva det kan være. De blir skikkelig redde og tror jo alltid det er noe verre enn det egentlig er, sier Bergli.