– Fra Alma ble lagt på magen min til hun hadde klart å kravle seg opp til puppen, tok det ti minutter. Hun snuste seg fram. Da hodet var på høyde med brystvorten min, kastet hun seg fram og begynte å suge. Sånn startet vårt ammeeventyr, forteller Ida Fossen Nomerstad (29).
Alma snuste seg fram til puppen. Hun kastet seg på og begynte å suge etter å ha funnet veien til puppen helt selv.
Foto: Tina Brock / NRKAlma ble født på Drammen sykehus for seks måneder siden. Der lar de den nyfødte selv finne veien til brystet.
– Den tida det tar kan ha stor betydning for hvordan ammingen kommer i gang, sier daglig leder Anne Sigstad i Ammehjelpen.
– Uvitenhet og tidspress på fødestua
Det er større sjanse for å lykkes med ammingen hvis babyen finner veien til brystet selv, mener Anne Sigstad i Ammehjelpen.
Foto: AmmehjelpenAmmehjelpen har visst om metoden i nær tretti år og jobbet mye for å gjøre den kjent for barselavdelinger og vordende mødre. Praksisen er tatt i bruk blant annet ved Drammen sykehus, Bærum sykehus og Sørlandet sykehus.
– På denne måten får ikke ungen dytta puppen inn i munnen, men får styre det selv. Da er det større sjanse for at amminga vil gå bra, mener Sigstad.
– Hvorfor tar ikke alle seg tid til dette?
– Jeg tror det skyldes uvitenhet og tidspress. Man kan ha flere fødende i kø og er opplært til å være effektive.
Sigstad minner om at det for 50 år siden var et strengt ammeregime på sykehusene. Da var det klare regler om at babyen ikke skulle være inne på rommet til moren, og man skulle ikke amme mer enn fem minutter av gangen. Hun sier at det tar tid å endre rutiner. Derfor er hun glad for at metoden nå blir tatt mer og mer i bruk.
– Når vi hjelper til, er babyen kanskje ikke helt klar til å få pupp. Når ungen får jobbe selv blir han topp motivert. Han vet han har noe godt i vente og får spytt i munnen, sier Sigstad.
Babyer som gjør dette selv, får ofte riktig tak i puppen. Men, det kan være tidkrevende.
– Enkelte ganger kan det ta en eller to timer, forteller Sigstad.
Nå er Alma seks måneder og liker å leke med mamma. Hun ammes fortsatt, men er også glad i grøt.
Foto: Tina Brock / NRKKunne høre en knappenål falle
Det eneste Ida Fossen Nomerstad skulle passe på var at Alma ikke falt av magen hennes.
Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRKIda Fossen Nomerstad hadde før fødselen blitt fortalt av en jordmor at det naturlige er at babyen selv krabber til brystet. Det trodde hun ikke på før hun opplevde det selv.
– Det eneste vi gjorde da Alma kom til, var å følge med på den lille babyen. Det var helt stille i rommet. Vi kunne høre en knappenål falle, forteller Fossen Nomerstad.
Alma er hennes første barn. Da jenta nettopp hadde blitt født, ble hun tørket og lagt på magen hennes. Så skulle de bare vente.
– Jeg skulle bare passe på at babyen ikke falt av magen min. Jeg husker at jeg tenkte dette går jo ikke. Det er jo absurd. De har jo ingen motorikk, men her tok jeg feil, sier Ida.
Føde- og barselavdelingen på Drammen sykehus har vunnet Ammehjelpens begeistringspris i år for sin jobb med amming og at de lar de nyfødte selv krabbe til puppen.
