Fikk ikke helsehjelp: Maria (21) måtte droppe ut og flytte hjem

– Det er veldig vondt å falle under for sin egen sykdom.

Maria Bjørkli fra Fredrikstad har lenge slitt med spiseforstyrrelse og angst. Under pandemien ble sykdommen verre.

Men 21-åringen drømmer om å få seg en utdannelse. Hun har brukt lang tid på å forberede seg til å flytte hjemmefra.

I fjor høst pakket hun kofferten og flyttet til Tromsø. Spesialpedagogikk-studier ventet.

– Jeg var veldig klar og gledet meg masse.

Varslet før flytting

Før flyttelasset gikk i august, ble helsevesenet i Tromsø varslet. Bjørkli fikk et vedtak fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Der sto det at hun skulle få time ved voksenpsykiatrisk poliklinikk (VVP) Tromsø i september.

Men det kom aldri noen innkalling med dato og klokkeslett.

Tiden hun skulle brukt på forelesninger og kollokviegrupper, gikk til å vente på behandling. Gang på gang tok hun kontakt med sykehuset for å høre når hun kunne regne med å få time.

– Jeg var på gråten i telefonen og spurte om de kunne si om det var snakk om en eller tre måneders ventetid, forteller hun.

Alene i fremmed by og uten behandling, ble sykdommen verre. Hun fikk aldri svar på når hun kunne få hjelp.

Bjørkli flyttet hjem til Fredrikstad for å få støtte fra familien. Hun prøvde å følge studiet over nettet, men i januar måtte hun droppe ut.

Innkallingen til time kom aldri.

Sykehuset: – Beklagelig

Statistikk fra Helsedirektoratet viser at den gjennomsnittlige ventetiden fra henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten til helsehjelpen har startet, er 50,4 dager for voksne på nasjonalt nivå.

Det er en økning på 4,4 dager sammenlignet med 2021.

Ved poliklinikken VVP i Tromsø er ventetiden enda lenger:

– Mange pasienter vil oppleve å måtte vente opptil tre-fire måneder lengre enn fristen som blir satt på rett til nødvendig helsehjelp. Dette er åpenbart svært uheldig og uønsket, skriver klinikksjef Eirik Stellander ved psykisk helse- og rusklinikken UNN i en e-post til NRK.

Sykehuset mener at de opplysningene de fikk i henvisningen om Maria Bjørkli ikke ga grunnlag for å mistenke alvorlig psykisk sykdom, og at hun ble beskrevet med forholdsvis god funksjonsevne.

Derfor ble hun heller ikke vurdert å være blant pasientkategorien som blir prioritert høyest.

– Det er leit å høre at pasienten følte at hun måtte avbryte studiene på grunn av mangel på helsehjelp, og det er beklagelig at VPP Tromsø ikke klarte å overholde rettighetsfristen, sier Stellander.

– Pasientens opplevelse er en påminnelse om at manglende kapasitet og lange ventelister kan gi betydelige negative konsekvenser for pasientene som venter på nødvendig helsehjelp.

Frp: – Uakseptabelt

Fremskrittspartiet mener dagens ventetider på psykisk helsehjelp er bekymringsverdig.

– Det er uakseptabelt med så lang ventetid. Det gjør meg bekymret, for jeg ser at det er en kraftig økning i antall unge som trenger hjelp på grunn av spiseforstyrrelser, sier helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud.

Han reagerer på at regjeringen har kuttet i flere lavterskeltilbud, som Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

– Jeg synes det er utrolig trist og det provoserer meg at tilbud som ROS får kuttet hele støtten sin, hvis det ikke kommer ekstra penger i den siste runden. Det betyr at det kommer til å bli enda mer trøkk, enda mer pågang på behandlingstilbudet, og det er ikke der, for de har ikke klart å bygge det opp.

Nå forventer han at regjeringen og helseforetakene tar grep.

Peker på etterslep fra pandemien

– Ingen ønsker at noen skal stå på venteliste, men så har ventetidene gått opp og det er beklagelig, sier Tove Elise Madland (Ap).

Madland forteller at helseforetakene står i en krevende situasjon hvor de mangler personell og at sykehusene fortsatt lider av etterslep fra pandemien.

– Også vet vi dessverre at antallet unge jenter med spiseforstyrrelser har eskalert, men vi tar det på alvor og setter inn de ressursene og midlene vi har.

Antall henvendelser på barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser skjøt i været under pandemien.

9. juni la regjeringen frem en opptrappingsplan som skal peke retning for hele psykisk helse-feltet de neste ti årene.

– Vi har sagt tidlig til helseforetakene at psykisk helse skal prioriteres, og særlig barn og unge. Så der mener jeg vi er helt innenfor, og med opptrappingsplanen mener jeg vi er på vei til noe bedre, sier Madland.

Følte seg glemt

Maria Bjørkli følte hun ble glemt av helsevesenet i Tromsø. Nå ønsker hun at systemet skal bli mer forutsigbart.

– Jeg ble sjokkert over hvor lite forutsigbart det var. Jeg følte meg veldig alene.

Da hun flyttet hjem til Fredrikstad fikk hun raskt time hos DPS.

– Det er et sikkerhetsnett som kunne ha hjulpet meg i studietiden, sier hun.

Bjørkli hadde måtte iverksette sin plan B. Helst ville hun ha fullført spesialpedagogikk-studiet, men nå har hun søkt seg inn på sykepleie hjemme i Østfold.

– Sånn sett går det bra. Men for de som ikke har en plan B, og bare har ett drømmestudie, er det utrolig kjipt.

Les også: Slår alarm om spiseforstyrrelser: – De er sykere og yngre enn før