Hopp til innhold

Landets kuleste sommerjobb

Ny og oppfinnsom teknologi er resultatet etter at 150 teknologi- og ingeniørstudenter har hatt tidenes sommerjobb i Kongsberggruppen.

Zeppaloon
Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Hva med å lage en luftballong som ligger musestille på et sted, selv om det blåser hatter og høy? Eller å utvikle en drone som skal identifisere, filme og forfølge en bil automatisk?

Det har vært hverdagen for noen av de 150 teknologi- og ingeniørstudenter som har jobbet på Kongsberg i sommer. I dag presenterte de resultatet av sommerens jobbing.

James Bond-teknologi

Studentene har jobbet med mange prosjekter, men to av prosjektene fikk mye oppmerksomhet.

Det ene er et prosjekt for Kongsberg Defence Systems med betegnelsen «Local Hawk» som er en drone som skal identifisere og forfølge biler automatisk.

Et kamera om bord skal kjenne igjen bilen og sende signaler til autopiloten slik at dronen kan forfølge bilen og sende HD-bilder tilbake til bakken. Den reneste James Bond-teknologi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fly

«Local Hawk» er en drone som skal identifisere og forfølge biler automatisk.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Det andre er luftskipet "Zeppalon". Det er på størrelse med en liten bil, og ser kanskje ut som et leketøy, men det ligger høyteknologi bak.

Studentene som jobbet med Zeppalon hadde som oppgave å bruke det til å plassere en ball innenfor en sirkel ved hjelp av dynamisk posisjonering. Det var ingen enkel oppgave.

Eivind Eskerud Harris

Eivind Eskerud Harris er en av dem som har jobbet med Zeppalon.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

– Vi har plassert ut fem propeller, som vi kaller "thrustere" rundt ballongen, og har laget system som bruker propellene til å styre ballongen dit vi vil, og få den til å ligge helt stille på ett sted, selv om det blåser, sier Eivind Eskerud Harris. Han er en av studentene som har hatt hitech sommerjobb i år.

Les også:

(Artikkelen fortsetter under videoen)

1350 teknologi-studenter søkte i år på sommerjobb hos Kongsberggruppen - men det var kun plass til 150. I hele sommer har de heldige teknologi-studentene jobbet med høy-teknologiske prosjekter. Og i dag måtte de vise de fram - hva de hadde fått til - i løpet av sommeren:

Se noe av det studentene har laget i løpet av sommeren. Foto: Tordis Gauteplass

Attraktivt

Siden 2008 har Kongsberg Gruppen tilbudt sommerjobber til studenter. Ikke bare ingeniørstudenter, men studenter fra mange fagfelt. Studentene blir satt til å jobbe innenfor alle Kongsbergs fagområder, fra verdensrommet, via forsvarsteknologi og til havbunnen.

Marianne Baten

Marianne Baten trenger praksis og erfaring for å få sin mastergrad.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Og det har vært attraktivt. Aldri har så mange søkt på sommerjobbene som i år. Det var hele 1350 som sendte søknad, og av dem ble 150 utvalgt til de spesielle sommerjobbene.

– Det betyr veldig mye. Det er morsomt å få drive med programmering, og vite at det faktisk blir til noe, og se at det til slutt fungerer. Det er nyttig å se hva jeg faktisk kan, sier Marianne Baten, som er blant dem som ble valgt ut.

Noen av studentene blir rekruttert til faste jobber i selskapet senere når de er ferdige med sommerjobbene.

Konkrete resultater

I dag presenterte de prosjektene sine for konsernsjef Walter Qvam, og andre interesserte.

– Jeg synes det er kjempespennende. De har jo bar jobbet i noen uker, og noen av dem har bare tatt utgangspunkt i et A4-ark med noen tanker, og kommet videre og laget noe som virker.

Walter Qvam

Konsernsjef Walter Qvam tror de beste ideene blir utviklet videre.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Konsernsjef Walter Qvam liker det han ser. Etter seks uker har Kongsberg Gruppens satsing på sommerjobb til de unge studentene gitt konkrete resultater.

– Jeg har snakket med noen av våre senioringeniører, som sier at de beste ideene her skal bringes videre, og kanskje etter hvert bygges inn i våre produkter, sier Qvam.

Skape interesse

For teknologibedriften på Kongsberg handler det ikke bare om å sikre seg nye medarbeidere, men også bidra til at flere får lyst til å bli ingeniører.

–Det er et veldig høyt drop-out-nivå blant studenter. Det tror jeg skyldes at studentene ikke ser sammenhengen mellom pugginga og fysiske, aktuelle prosjekter. Så dette er vår måte å bidra på, og fortelle studentene at det de lærer på studiet kan brukes til noe konkret, sier Qvam.