Hopp til innhold

Kutt for høgskoler og universitet

Både Norges veterinærhøgskole og Norges idrettshøgskole må tåle nedgang i forskningsmidler neste år.

Universitetet i Oslo
Foto: Illustrasjonsfoto: Morten Holm, Holm, Morten

Pengene blir fordelt ut ifra hvilke forskningsresultater høgskolene og universitetene leverer.

Veterinærhøyskolen får et kutt på vel tre millioner kroner.

For Idrettshøgskolen blir kuttet på 1,4 millioner kroner.

Universitetene er skuffet

Budsjettet bryter løfter gitt i tidligere erklæringer, mener norske universiteter, som er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett.

Budsjettforslaget innebærer et generelt rammekutt på 274,3 millioner kroner for universitets- og høgskolesektoren.

Reduksjonene utgjør 180,2 millioner kroner for universitetene og 95,5 millioner kroner for høgskolene.

- Departementet har i den siste tiden gjort sitt beste for å dempe forventningene. Så jeg vil ikke si at jeg er overrasket, men det er likevel en stor skuffelse, sier universitetsdirektør Kåre Rommetveit ved Universitetet i Bergen (UiB) til NTB.

Løftebrudd

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er basisaktiviteten kuttet med om lag 58 millioner kroner. I tillegg er budsjettet negativt på forskningssiden.

- Har regjeringen resignert i forhold til det den har lovet om forskningsfinansiering? spør rektor Geir Ellingsrud ved UiO. Han mener statsbudsjettet er et løftebrudd i forhold til erklæringer om opptrapping av forskningsmidler.

Norge når med et slikt budsjett ikke målsettingen om 3 prosent av BNP til forskning innen 2010, slik Soria Moria-erklæringen sier, uttaler rektor Geir Ellingsrud ved UiO.

Forskning

Ifølge Ellingsrud savner forskere den forutsigbarheten som skal til for å bygge opp kompetansemiljøer.

- Unge forskere står i fare for ikke å velge en forskerkarriere når de ikke vet hva myndighetene vil, mener rektoren.

- Alt vi tjener penger på er basert på forskning. Oljeutvinning og fiskeoppdrett i den internasjonale mesterklassen hadde aldri blitt virkelighet i Norge uten forskning, sier han.

Ellingsrud mener Norge trenger nye energiformer med fare for en ny energikrise. Han mener dette også gjelder framtidens krav til nye materialer, IKT og medisin.

- De blir ikke innfridd uten at vi tenker offensivt og langsiktig og i samarbeid med internasjonal forskning. Internasjonale forskere ønsker ikke å samarbeide med oss uten at vi selv har forskere på høyt nivå, sier Ellingsrud.