Adressen avgjør hva slags straff ungdom får

Barneombud Inga Bejer Engh advarer mot konsekvensene hvis ikke kommunene får mer hjelp.

– Nå blir barnets mulighet til å komme seg ut av den kriminelle løpebanen påvirket av hvor de bor. Det er helt uholdbart, sier Engh til NRK.

For seks år siden ble ungdomsstraff og ungdomsoppfølging innført som et alternativ til fengsel for ungdom. Bare i Oslo er over 260 ungdommer blitt idømt denne typen straff.

Men ordningen har fått kritikk. Grunnen er at innholdet i straffen er avhengig av hva slags tilbud som finnes der ungdommene bor og at det er for få tiltak som hjelper.

• LES OGSÅ: Ungdomskriminaliteten øker: Politiet ber barnevernet låse dørene

Foreslår fotlenke på barn

En rapport fra 2019 viser at 30 prosent av ungdommene som fikk ungdomsstraff, ble dømt for nye lovbrudd ett år etter å ha fullført den.

I høst har Justis- og beredskapsdepartementet hatt en rekke forslag til endringer på høring. Men de erkjenner at ingen av disse løser utfordringene med store forskjeller mellom kommunene.

Blant forslagene fra departementet er fotlenke på barn, en kombinasjon av ungdoms- og fengselsstraff og økt bruk av tvang.

– Jeg er skuffet over er at de ikke har tatt tak i hovedutfordringen. At innholdet i straffen er avhengig av hvilken kommune man bor i, sier Engh.

Barneombudet: Statens ansvar

Det er Konfliktrådet som har ansvaret for gjennomføringen av straffen, men de er avhengig av kommunens tilbud. Det fører til at tilbudet kan være ulikt fra kommune til kommune.

– Gjennomføring av straff er et statlig ansvar, men i ungdomsstraff og oppfølging overføres mye av ansvaret for innholdet av straffen fra stat til kommune.

Barneombudet etterlyser konkrete forslag for hvordan man skal sikre et godt tilbud til hele landet.

• LES OGSÅ: Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker

Ber regjeringen følge Granavolden

Engh ønsker at ungdomsstraffen blir kontrollert av domstolen. Slik kan en dommer endre underveis på hvordan straffen blir gjennomført.

– Tettere oppfølging og kontroll fra domstolen underveis, slik regjeringen har gått inn for i Granavolden-plattformen, ville være bedre for ungdommenes rettssikkerhet.

I plattformen står det at Regjeringen vil:

«Forbedre ordningen med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, med erfaring fra narkotikaprogram med domstolskontroll».

Ønsker å styrke ofrene

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til NRK at det dessverre er for store forskjeller i oppfølgingen av ungdom rundt omkring i landet.

– Ungdommer som dømmes til ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging har ofte sammensatte og tunge utfordringer: Utfordringer som både skole, barnevern, psykiatri, helsevesen og andre må følge opp, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H).

Han erkjenner at forslagene i seg selv ikke løser problemet med for store forskjeller mellom kommunene. Men at de tar tak i andre utfordringer.

– Vi ønsker at gjerningspersonen ikke skal kunne bryte med forpliktelsene som ligger i planen uten at det får konsekvenser, og vi har ønsket å styrke ofrenes posisjon.